Carl I. Hagen, trenger du litt oppmerksomhet? Dakar.

Han lanserer selvbiografi i dag, og det jeg har oppfattet er at han sier han har gjort så mange feil, det han vil at vi skal tenke er. "INRØMMER HAN DEM?????" oh my god, dette må vi lese. En FrP mann som innrømmer sine feil. wow. Men det han egentlig sier er "SE SÅ MYE MAKT JEG HADDE. MWAHAHAH!". Også slenger han selvfølgelig dritt om andre politikere. Jeg skjønner hvorfor noen kans synes dette er moro. Sitt eget lille sjalusi drama har han også. Boken er komplett! Ja, også elsker han kona si da, men det må han jo skrive.

Jeg trengert vel ikke å si det, men jeg takler ikke den mannen. Han gir meg en dårlig følelse, men han er jo underholdene da, til et visst punkt.

Noooo!

Det er krise i heimen. Pc-en er infisert med virus! NÅ! Det er jo NaNoWriMo!

Men det som er morsomt er at jeg har ikke merket noe til det, mens mamma har merket masse til det. Vi har jo flere brukerkontoer så kanskje hva det nå enn er har satt seg fast på hennes xD
Hun har masse problemer, men jeg hadde ingen da jeg var på i går. Håper jeg fremdels ikke har noen, eller at hun har fått fikset noe av det til i morgen(riiight). Eller eller. Hvor er de datakyndige når man trenger dem? BORTE VEKKE!

Jeg har lånte sokker på xD De var rene når jeg lånte dem altså, og jeg skal levere dem til bake i ren tilstand. De er lilla. Vi hadde gym i dag, basket, og det var faktisk gøy, for vi vant alle kampene(selvom det ikke var min fortjeneste xD)! Det er sterkt.

Jeg havnet på det konkurranse laget da -_- det er så typisk, jeg som er verdens elendigste når det kommer til sport. Ich bin lat.

Vi skal begynne med egentrening i gymmen. Jeg skal svømmer, og sykle og gjøre styrketrening. Woot. I fire uker. To økter hver uke i fire uker. Scheise.

Okay, nå skal jeg slutte å prate om gym, jeg kjenner at jeg blir trøtt av det.

BIFF med skolen i morgen.

I morgen skal Kristine og sosant klassene + geofagX + sosiologi folkene i tredje(men de driter vi i) være snille å møte opp utenfor kinoen klokken kvart på ni, noe som igjen betyr at vi må sette oss på en buss minst halv åtte(og siden vi ikke tar noen sjanser tar vi den bussen som går ti på halv, eller kanskje ti over sju) noe som igjen betyr at en sitter på bussen når en vanligvis ligger og sover, det betyr også at jeg må stå opp halv sju. Dette er ikke bra.

Det som er bra er at mens jeg slipper unna den halve dagen med "internasjonal dag" og matte(og i og for seg sosant, men siden det er med den man er på BIFF utelater jeg den ikke, men jeg slipper klasserommet xD). De andre elevene må være på skolen og leke i og u land og gudene vet hva. Også må de ha vanglige fag etterpå. So yay for film.

Ikke for det, jeg tror nesten jeg er en av de få som faktisk vil. Jeg mener, det er folk som heller vil være på skolen(WTF?) Greit, jeg skjønner det jo, men i fjor gikk man rundt i et mørkt rom og sa potet, potet og sånn, lekte sheriffen og gjett hvor mange mennesker som bor i det og det landet i forhold til landområdene.

meh. Over og ut.

Marerittjenta lever

Jeg har hatt det veldig fint i det siste med tanke på mangelen på mareritt, men jeg fikk ikke leve i fred så lenge. I natt var det tid for urolige drømmer igjen. Jeg tenkte jeg skulle fortelle, ettersom jeg har vært litt bloggelat i det siste og hodet mitt trenger å skrive.

Jeg var på leir, sammen med Katrine. Leiren lå ved enden av en ganske stor og asfaltert vei, som ledet ut til en skikkelig motorvei, men vi kunne ikke høre bilene. Vi hadde vært der en uke og skulle være der enda en uke. Vi gikk en del på tur i skogen, og det var her ting begynte å skje. Katrine kom til meg og sa at det hadde vært noen som fulgte etter henne når hun gikk på tur, og hun bestemte seg for å ikke gå inn i skogen igjen. Men så kom leirlederen og sa at alle sammen måtte pakke sammen sakene fordi vi måtte dra, det var tydelig hat han hadde panikk. To av jentene i leiren gikk inn i skogen, de skulle på do(hvorfor de gikk inn i skogen vet jeg ikke, det var faktisk ordentlig do på stedet). Vi andre pakket. Katrine var klar rimelig kjapt og begynte å se seg rundt. Hun merket at det var en mann, som jobbet på leiren, som oppførte seg rart, han virket mistenksom. Katrine gikk litt rundt og snakket med folk og blikket hans fulgte henne. Hun kom til meg og sa at det var han som hadde fulgt etter henne i skogen.
Så kommer de to jentene løpene ut fra skogen og begynner å pakke så fort som fy. Jeg selv var ferdigpakket og stod klar for å vente på bussen, men så kommer mamma og pappa. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil bare vekk derifra for nå kom bussen og mamma og pappa ville ikke dra. De sukket og sa at jeg kunne bare ta busssen også forsvant de. Katrine på sin side sa at hun skulle gå, også gikk hun nedover veien.
Jeg gikk på bussen, men det kostet 740 kroner og jeg hadde ikke så mye og måtte gå av igjen, så prøvde jeg å ta på meg skoene mine(som jeg ikke hadde rukket å ta på fordi bussen holdt på å kjøre fra meg), men det gikk ikke. Så prøvde jeg å gå etter Katrine, men jeg kunne ikke gå. Så hørte jeg de to jentene som hadde pakket så fort hviske sammen. For de var der ennå, de ventet på å bli hentet. De så meg ikke. "Skogens dronning er sint, og hun kommer snart. Hvor er bilen!" De blir hentet og jeg er alene igjen.
Så kommer det noe ut fra skogen, det er ikke godt å si hva det er for noe, det pakket godt inn i noe grønt stoff. Det er surret inn i det, også har det en kappe utenpå. Det svever over bakken og ser veldig skummelt ut.
Også våkner jeg.

Bah, Jeg hater sånne drømmer. Død over dem.

Da jeg var liten(for det er såååå lenge siden, null dager ca.)

Hei og hopp, velkommen til barnebloggen, i dag skal vi snakke om kinderegg, barne-TV og alt det andre som var så mye mer spennende når jeg var liten.

Første post på programmet er altså kinderegg, når man var liten var det stas med kinderegg, og jeg synes det er stas enda, men det er kun stas når man får puslespill og ting som kunne bygges. det er jo det som er det gøye, jeg er ikke interessert i noe som er ferdig, med mindre det er en veldig fancy bil, men da må den være fancy, nesten som den gule ferrari lekebilen jeg hadde når jeg var liten(hvor er den hen? Den vil jeg ha!) eller min übercoole(ja de sier cool på tysk) politibilen min. Uhm, kindersjokoladen var også mindre kvalmede og mer tidkrevende da jeg var liten(det kan ha noe med at munnen min var mindre og jeg var nødt til å ta mindre biter). Og har/hadde ikke barbie noen barbie-egg? Kinderegg var forøvrig et hett samtale emne i ett eller annet friminutt denne uken, dersom jeg ikke husker helt feil, noe som i og for seg er godt mulig.

TV for barn, altså, jeg vet at mamma og pappa elsker det de så når de var små, og at det har noe med hvordan du føler når du ser på det, men er ikke mye av det som sendes nå veldig dumt? Jeg ser en del på barne-tv på NRK(som jo er det eneste av sitt slag for en uten et stort arsenal av barne-kanaler) og det er virkelig mye som er kjedelig. Jeg liker Sauen Shawn, det er kult. En ting jeg aldri klarte å like når jeg var målgruppen var UHU, de sender det nå og jeg synes det er like dumt fremdeles. Mine favoritter var Flukta Frå Dyreskogen, Mummitrollet, Daniel Duppsko(det var vel egentlig bare sangen jeg likte), Paddington, Huset Med Det Rare(det var egentlig bare Marianne og Pingu jeg likte, Marianne var helten min når jeg var liten) og Portveien 2(alle hus burde ha sin egen giraff).

Daniel Duppsko fra allemannsland,
liker å plaske med bena i vann.
I vann, parafin og en kanne bensin,
så skoen blir skinnende blank og fin.

Jeg var også glad i filmer/TV-serier av det slaget som ikke ble sendt barne-TV, men var for barn, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Emil, Danny og den store fasanjakten, Narnia og denslags ting. Det var noe jeg var veldig glad i, mer glad i enn barne-TV egentlig.

Andre ting som var mye mer spennende når jeg var liten var å gå på tur, for da visste jeg jo ikke at det ikke var farlige dyr i skogen og sånt, når vet jeg jo hva som lever her, men når jeg var liten var jeg overbevist om at det levde gauper her i området, jeg var brennsikker på det, jeg trodde også på ulver. Særlig det med ulver, for jeg var mer redd for dem enn gaupene(gauper er jo et kattedyr og jeg liker kattedyr, ulven ligner mer på hunden, og jeg liker ikke hunder). Jeg vet ikke om dette er noe keg pleide å drømme eller ikke, men jeg hørte ulvhyl ganske ofte, og da ble jeg jo mørkeredd såklart. Akkurat det var gangske spennende, for jeg var en sånn unge som skulle være drittøff, jeg skulle ikke være redd for noe(men egentlig så var jeg redd for alt) og synes derfor det var spennende(om enn så skummelt at jeg kunne tisset på meg om jeg ikke hadde hatt kontroll). Fantasien min som barn var sånn, alt ble skummelt og farlig, men jeg likte jo alt det, det var sånt jeg tenkte på. Farlige dyr og mordere, og kidnappere.

Jeg tror jeg gir meg nå, har sittet her og skrevet i en hel halvtime.

Kjære søte små, jeg er liten jeg også.

Dagen i dag var veldig slitsom, men den hadde sine lyspunkter og glade episoder. Og i denne posten skal jeg fortelle en av dem (*dramatiske lydeffekter*)

Det var en gang en elev ved navn Kristine, hun hadde to fritimer etter lunch og slet veldig med konsentrasjonen, og droppet historieleksene til fordel for en bok med vampyrer, vardyr/lykantroper, spøkelser, havfruer og andre vesner, deriblant mennesket. Alt dette var vel og bra, men Kristine merket at hun ble tørst, gikk i skapet sitt og oppdaget at der var det ingen drikkeflaske! "Å nei, hva gjør jeg nå?" sa hun og stirret rundt seg, noe forvirret. Det var da hun fikk en lys idè, hun skulle gå på butikken! Og det er her det bli skummelt, for når Kristine kom ned på butikken så stod det en gjeng jenter utenfor døren, Kristine skyndet seg forbi, uten å se på dem i tilfelle de skulle eksplodere.

Inne i butikken plukker Kristine med seg en Pepsi Max og går til kassen, mens hun står i kø ser hun ut på jentene. De var ikke så skumle likevel, helt vanlige jenter. De var tre nå, i sted hadde de vært syv. En av dem trengte virkelig en frisør, det var helt sikket, for noe hadde gått alvorlig galt med den bleikinga, håret så i grunn ut som om det hadde litt lyst til å rømme fra hodet hennes. Stakkars hår. Dette fikk Kristine til å smile litt, og hun forlot butikken i godt humør.

"Du kan du kjøpe røyk til oss?" en av jentene ser på Kristine med bedende øyne. Kristine smiler og rister på hodet. "Nei," hun ler litt inne i seg, for Kristine hadde jo aldri fått kjøpe røyk på butikken, de vet jo at hun ikke er 18, og hadde de ikke visst det hadde de sett det. "Jo vær så snill da..." ba jentene. Kristine sa bestemt nei. Og gikk. De tre jentene geipet etter henne der hun gikk, de trodde ikke hun så det, men det gjorde hun.

Kristine flirte hele veien tilbake til skolen.


Denne fortellingen er bare litt sann, inspirert av flere virkelige hendelser.

hysj, Kristine sover

Helt sant, jeg sover. Jeg sitter ikke oppe og snakker med folk på internett som jeg ikke kjenner og leser blogger, ikke i det hele tatt.
Jeg har ikke sett film heller, nehei, absolutt ikke.
Og jeg er i alle fall IKKE overtrøtt, sant?

Og jeg skal ikke opp klokken sju i morgen heller.

helvete fire og en halv time til?

knis. Koffein+sukker+no sleep = fun.
Eller ikke.

Jeg er da ikke noe jævel med støvler? Fydda.

have a nice night ladies and gentlemen.

Og jeg var helt sikker på at noen gikk utenfor her i sted, så jeg trakk for gardinene. Jeg var forøvrig også helt sikker på at noen var INNE i huset nettopp nå. Det er vel spøkelset igjen. Skumle spøkelset.

Jeg tror foresten at jeg må finne sengen nå, dersom jeg mot formodning skal gidde å dra ræven min opp av sengen i morgen. For jeg må på butikken nemlig, for tror du ikke mamma og pappa klarte å spise opp MITT snop FØR de dro? Hæh? Også må jeg hente pakke^^
hmm, kanskje jeg får bok i posten også? Det hadde vært stas.
-.-