Da jeg var liten(for det er såååå lenge siden, null dager ca.)

Hei og hopp, velkommen til barnebloggen, i dag skal vi snakke om kinderegg, barne-TV og alt det andre som var så mye mer spennende når jeg var liten.

Første post på programmet er altså kinderegg, når man var liten var det stas med kinderegg, og jeg synes det er stas enda, men det er kun stas når man får puslespill og ting som kunne bygges. det er jo det som er det gøye, jeg er ikke interessert i noe som er ferdig, med mindre det er en veldig fancy bil, men da må den være fancy, nesten som den gule ferrari lekebilen jeg hadde når jeg var liten(hvor er den hen? Den vil jeg ha!) eller min übercoole(ja de sier cool på tysk) politibilen min. Uhm, kindersjokoladen var også mindre kvalmede og mer tidkrevende da jeg var liten(det kan ha noe med at munnen min var mindre og jeg var nødt til å ta mindre biter). Og har/hadde ikke barbie noen barbie-egg? Kinderegg var forøvrig et hett samtale emne i ett eller annet friminutt denne uken, dersom jeg ikke husker helt feil, noe som i og for seg er godt mulig.

TV for barn, altså, jeg vet at mamma og pappa elsker det de så når de var små, og at det har noe med hvordan du føler når du ser på det, men er ikke mye av det som sendes nå veldig dumt? Jeg ser en del på barne-tv på NRK(som jo er det eneste av sitt slag for en uten et stort arsenal av barne-kanaler) og det er virkelig mye som er kjedelig. Jeg liker Sauen Shawn, det er kult. En ting jeg aldri klarte å like når jeg var målgruppen var UHU, de sender det nå og jeg synes det er like dumt fremdeles. Mine favoritter var Flukta Frå Dyreskogen, Mummitrollet, Daniel Duppsko(det var vel egentlig bare sangen jeg likte), Paddington, Huset Med Det Rare(det var egentlig bare Marianne og Pingu jeg likte, Marianne var helten min når jeg var liten) og Portveien 2(alle hus burde ha sin egen giraff).

Daniel Duppsko fra allemannsland,
liker å plaske med bena i vann.
I vann, parafin og en kanne bensin,
så skoen blir skinnende blank og fin.

Jeg var også glad i filmer/TV-serier av det slaget som ikke ble sendt barne-TV, men var for barn, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Emil, Danny og den store fasanjakten, Narnia og denslags ting. Det var noe jeg var veldig glad i, mer glad i enn barne-TV egentlig.

Andre ting som var mye mer spennende når jeg var liten var å gå på tur, for da visste jeg jo ikke at det ikke var farlige dyr i skogen og sånt, når vet jeg jo hva som lever her, men når jeg var liten var jeg overbevist om at det levde gauper her i området, jeg var brennsikker på det, jeg trodde også på ulver. Særlig det med ulver, for jeg var mer redd for dem enn gaupene(gauper er jo et kattedyr og jeg liker kattedyr, ulven ligner mer på hunden, og jeg liker ikke hunder). Jeg vet ikke om dette er noe keg pleide å drømme eller ikke, men jeg hørte ulvhyl ganske ofte, og da ble jeg jo mørkeredd såklart. Akkurat det var gangske spennende, for jeg var en sånn unge som skulle være drittøff, jeg skulle ikke være redd for noe(men egentlig så var jeg redd for alt) og synes derfor det var spennende(om enn så skummelt at jeg kunne tisset på meg om jeg ikke hadde hatt kontroll). Fantasien min som barn var sånn, alt ble skummelt og farlig, men jeg likte jo alt det, det var sånt jeg tenkte på. Farlige dyr og mordere, og kidnappere.

Jeg tror jeg gir meg nå, har sittet her og skrevet i en hel halvtime.