Marerittjenta lever

Jeg har hatt det veldig fint i det siste med tanke på mangelen på mareritt, men jeg fikk ikke leve i fred så lenge. I natt var det tid for urolige drømmer igjen. Jeg tenkte jeg skulle fortelle, ettersom jeg har vært litt bloggelat i det siste og hodet mitt trenger å skrive.

Jeg var på leir, sammen med Katrine. Leiren lå ved enden av en ganske stor og asfaltert vei, som ledet ut til en skikkelig motorvei, men vi kunne ikke høre bilene. Vi hadde vært der en uke og skulle være der enda en uke. Vi gikk en del på tur i skogen, og det var her ting begynte å skje. Katrine kom til meg og sa at det hadde vært noen som fulgte etter henne når hun gikk på tur, og hun bestemte seg for å ikke gå inn i skogen igjen. Men så kom leirlederen og sa at alle sammen måtte pakke sammen sakene fordi vi måtte dra, det var tydelig hat han hadde panikk. To av jentene i leiren gikk inn i skogen, de skulle på do(hvorfor de gikk inn i skogen vet jeg ikke, det var faktisk ordentlig do på stedet). Vi andre pakket. Katrine var klar rimelig kjapt og begynte å se seg rundt. Hun merket at det var en mann, som jobbet på leiren, som oppførte seg rart, han virket mistenksom. Katrine gikk litt rundt og snakket med folk og blikket hans fulgte henne. Hun kom til meg og sa at det var han som hadde fulgt etter henne i skogen.
Så kommer de to jentene løpene ut fra skogen og begynner å pakke så fort som fy. Jeg selv var ferdigpakket og stod klar for å vente på bussen, men så kommer mamma og pappa. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil bare vekk derifra for nå kom bussen og mamma og pappa ville ikke dra. De sukket og sa at jeg kunne bare ta busssen også forsvant de. Katrine på sin side sa at hun skulle gå, også gikk hun nedover veien.
Jeg gikk på bussen, men det kostet 740 kroner og jeg hadde ikke så mye og måtte gå av igjen, så prøvde jeg å ta på meg skoene mine(som jeg ikke hadde rukket å ta på fordi bussen holdt på å kjøre fra meg), men det gikk ikke. Så prøvde jeg å gå etter Katrine, men jeg kunne ikke gå. Så hørte jeg de to jentene som hadde pakket så fort hviske sammen. For de var der ennå, de ventet på å bli hentet. De så meg ikke. "Skogens dronning er sint, og hun kommer snart. Hvor er bilen!" De blir hentet og jeg er alene igjen.
Så kommer det noe ut fra skogen, det er ikke godt å si hva det er for noe, det pakket godt inn i noe grønt stoff. Det er surret inn i det, også har det en kappe utenpå. Det svever over bakken og ser veldig skummelt ut.
Også våkner jeg.

Bah, Jeg hater sånne drømmer. Død over dem.