Puh! NaNoWriMo = finito

Akkurat nå er jeg mektig stolt av meg selv, jeg har klart de 50 000 ordene nødvendig for å ha skrevet en NaNoWriMo roman, og jeg kjenner at det gjør meg litt lykkelig, og at jeg driter i matteprøven jeg skal ha i morgen(jeg kan jo bare lese i engelsken i morgen).

Historien min er ikke akkurat god, men det at jeg har skrevet den ferdig, at jeg er tom for ord og at jeg for første gang i mitt liv har gjort noe sånt kjennes godt. Handlingen i historien er så som så og jeg gikk på en liten smell et eller annet sted og historien tok en desperat vending, jeg involverte til stor fortvilelse for meg selv *drumroll* vampyrer. Ja, faktisk. Egentlig så var det bare en morder som utgav seg for å være vampyr/trodde han var det, men så ble han det fordi jeg gikk tom for ideer til fremdrift. Jeg hev også inn ett aldeles tåpelig maskeradeball og litt sånn fjas. På et eller annet tidspunkt skrev jeg også inn en jente ved navn Maren og gjorde henne til hovedpersonen min sin bestevenn. Nuvel, det fikk meg jo ferdig gjorde det ikke?

Nå skal jeg ikke skrive så mye som ett eneste skjønnlitterert ord de neste dagene. Jeg skal bare slappe av og se dumme tv-serier og få gjort unna litt julehandel. Ja, for i over i morgen er det første desember, og da er det tid for å starte litt forsiktig på julen, og da er det vel bare rett og riktig at jeg kjøper gavene da også, eller hva?

Riktig, nå skal jeg gi meg.

Pulling your insides out

Jeg skriver brev til julenissen og det lyder slik:

Kjære Julenissen(jeg vet forresten hvem du er, Elvis you're busted!)

Nuvel. I år så har jeg en ganske enkel ønskeliste, men den er likevel betraktelig lengre enn den jeg hadde i fjor, og jeg mistenker at det som troner på toppen er litt for dyrt, selv fra mamma og pappa, men man skal aldri si aldri. Så, julenisse, vær så snill og lever denne listen til de høyere makter, og del ut oppgavene slik at folk gir meg noe jeg vil ha, i stedet for ting jeg absolutt ikke vil ha.

1. Laptop.
2. Gavekort på bøker(jeg vil helst ha litt store summer, en av bøkene jeg ønsker å kjøpe koster 339 kroner)
3. Notatbøker(man får aldri nok, ALDRI!
4. Penner, blyanter og andre skrivesaker(og jeg mener ikke de blyantene til en kr. stykk. Jeg snakker skikkelige saker!)
5. Penger? (dette er uhørt, jeg vet det, men hallo!)
6. sjal som er herlige, mørke(svart/grå/lilla etc.) og tynne
Nå over til en mye viktigere liste, kjære nisse. Listen over ting jeg IKKE vil ha.

1. horrible sjal i rosa, brunt, blått eller oranje.
2. Salmebok(jeg har en fra før, ellers takk)
3. Lysestaker (jeg bor faktisk hjemme ennå og trenger ikke sånt. Jeg har en kopp, det holder)
4. Skåler (dette er en annen sak som er særs unyttig for meg)
5. hansker (jeg har ørten par fra før, og jeg trenger ikke enda ett som ikke kommer til å bli brukt)
6. klær(jeg er for feit for dem likevel, og jeg kan garantere deg at jeg ikke kommer til å like dem)

Hilsen meg.

Så kan dere se hvor dårlig jeg gjør det xD

wordcount widgets

Nå har man fungerende Pc igjen - nesten

word funker ikke skikkelig(det lukker seg i tide og utide), men PC-en funker i alle fall.

Jeg har endelig fått begynt skikkelig på historien jeg skulle ha til NaNoWriMo, selvom jeg aldri kommer til å komme i mål.

Jeg skal da prøve, men jeg skal ikke bli sur viss jeg ikke får det til. Jeg har tross alt tapt 11 dager, og det er en tredjedel av hele greia.

Så kanskje jeg skal sette meg et litt mer overkommelig mål?

Også skrive igjen til neste år?

Jeg vet ikke, men nå skriver jeg i alle fall, og det er deilig.

edit: Jeg har faktisk skrevet 3116 ord^^ Sove, nå...

Kristine fikk perime i posten, Kristine vant noe.

Haha. Det er helt teit egentlig, men så er det litt morsomt da. Jeg er med på skrivebua.no, og legger ut litt tekster der når jeg er på skolen og sånn(skriver mye når jeg er på skolen) også har jeg lagt ut en tekst og den ble en av månedens tekster, men det visste ikke jeg før jeg fikk pakke i posten i dag, for jeg har ikke vært inne på lenge. Jeg skrev den etter å ha lest en tekst skrevet på samme måte i en norsktime. Også skrev jeg den i en fritime også har ikke jeg vært på skrivebua siden, også fikk jeg pakke i posten i dag. En notatbok + penn. Da ble jeg glad, for jeg har aldri vunnet noe før(utenom på basar og sånn xD)

Teksten:
(og jeg vet at det er mye tull i den xD)

Ingen vet.

Det er tidlig morgen. En 17 år gammel jente står på et bad og pusser tennene sine. En dame i begynnelsen av trettiårene sitter ved kjøkkenbordet med avisen og en kopp kaffe. En 25 år gammel mann ligger i sengen sin og sover. Ingen av dem vet helt hvordan deres dag skal bli, men alle har forventinger om noe bra.

Jenta tar bussen til skolen, damen tar kjører til jobben. Mannen sover fortsatt. Når mannen står opp sitter jenten sammen med vennene sine og spiser i kantinen på skolen. Damen sitter foran en Pc og skriver et brev til direktøren av et viktig selskap som kan gjøre henne rik. Mannen går ut mens jenta sitter i siste time og har historie. Hun er trøtt, han er opplagt. Damen sitter i møte med noen av sine ansatte. Hun forteller at hun kanskje må si opp noen ansatte dersom avtalen med det viktige firmaet ikke går bra.

Så ringer klokkene på skolen, jenta skal på cafè med venner. Mannen går forbi skolen og ser henne komme ut. Hun går på bussen, han også. Damen sitter på kontoret og gråter. jenta og hennes venner går av bussen, han følger etter. Jenten går inne på en café. Han går inn på en matbutikk. Damen snakker i telefonen. Timene går og mannen sitter på en benk og leser en avis, jenta går fra cafeen. Damen setter seg i bilen. Mannen kaster avisa i søpla og forlater benken. Jenta forlater vennene sine og går hjemover. Damen går ut av bilen og inn på matbutikken.

Mannen går hurtig, han ser seg rundt, drar jakken tettere rundt seg. Damen har handlet ferdig og kjører, det er litt kø og det går tregt. Jenta går sakte, hun ser seg rundt. Stopper og hilser på noen hun kjenner. Mannen har senket farten nå, han ser oppi en postkasse som er så full at det ikke er plass til mer. Han smiler. Damen er endelig ute av køen og kan kjøre normalt. Jenta er nesten hjemme. Hun stopper ved en lekeplass og setter seg på en benk. Hun tar frem telefonen og ringer til noen. Mannen er nå ved den samme lekeplassen, men han setter seg ikke ned. Han går forbi. Damen svinger inn på en ny vei.

Jenta legger telefonen i vesken og reiser seg for å gå videre. Mannen kommer tilbake, mot henne. Damen kjører opp bakken. Jenta smiler til mannen da han går forbi. Mannen snur seg, og går opp bak jenta. Damen skrur på radioen i det hun kjører forbi lekeplassen. Jenta prøver å skrike men det går ikke. Mannen har lagt hånden over munnen hennes. Han drar henne med seg. Damen stopper fordi det står en katt i veien. Jenta er fanget, livredd. Mannen ler. Damen begynner å kjøre igjen.

Jenta får ikke pute. Mannen føler seg fantastisk. Jentas ansikt får et blålig skjær. Mannen smiler, klemmer til. Jenta er ikke lenger tilstede. Mannen klemmer fortsatt. Damen svinger opp en vei og kjører nå i retning lekeplassen igjen. Noen ringer politiet. Det er for sent. Mannen løper inn i skogen, langs en snarvei. Jenta er borte. Damen stopper å snakker med noen hun kjenner. Mannen snubler, faller og slår hodet i en stein. Han blir liggende i veien. Noen prøver å gjenopplive jenta, men det går ikke. Politi og ambulanse kommer. Mannen ligger bevisstløs i en vei. Damen kjører igjen, ganske fort. Hun kom på at hun skulle noe senere. Jenta blir dekket til. Mannen ligger fortsatt i veien. Damen kjører fort, ser ikke ned på veien, bare fram. Mannen begynner å våkne, ser en bil. Damen kjører over mannen, mister kontrollen over bilen, krasjer i et tre.

Noen ringer etter ambulanse. Damen er fastklemt inne i bilen. Mannen ligger på bakken. Han puster ikke. Damen blir dratt ut av bilen. Ambulansen kjører henne til sykehuset. Hun blir operert, noe går galt. Damen puster heller ikke.

Nå ligger de alle i kister av tre, under seks fot med jord. Ingen puster. Ingen vet.