Den stod foran meg, midt i veien. Den så ut som om den tenkte "Her kommer du ikke forbi." Det var tidlig og det eneste lyset kom fra en gatelykt som stod rundt tjue meter bak meg. Eneste grunnen til at jeg så den var at øynene dens reflekterte lyset. Den så demonisk ut. Den åpnet kjeften og jeg kunne se en rekke hvite tenner. Den freste. Jeg freste tilbake. Den freste kraftigere, jeg freste kraftigere. Sånn holdt vi på en stund. Helt til katten ble lei og stakk.