Skoledebatt = morsomt

Det var skoledebatt på skolen i dag, og det var gøy, morsomt i alle fall. Jeg lo, mye. Noen ganger krangler de på plan med små unger. "Nei den er min" "Nehei, miiiin!" osv.

Bare at i stedet for plassen i sandkassen så er det om litt større ting. Jeg selv vil ha et hjørne i sandkassen sånn at jeg kan se alle sammen samtidig. Det var underholdene, og jeg samlet lapper etterpå, men ikke fra FrP(noen ble stappet inn i hendene mine likevel).

Ja også skal vi leke politikere neste uke, og ha sånn klassedebatt, og tror dere ikke at jeg og to andre ble tvangsvalg til å være Frp-ere da? Hvordan kan de gjøre noe så fælt mot oss? Det var ingen, jeg gjentar INGEN, i klassen som ville være Frp, men noen måtte jo være det, for Os er tross alt en Frp kommune og da må man ha det partiet representert, men ikke i meg, det kan jo bli litt artig når vi skal "debattere" for Frp kommer til å ha et usannsynlig dårlig forsvar.

scenario:
*random parti*: Vi synes sånn og sånn.
Frp: ja altså vi mener liksom sånn der da, men.. *latter*
*random parti* Dere mener sånn der fordi at?
Frp: Eh *stirre på hverandre* Vet ikke...

Og jeg vedder på at det er jeg som kommer til å snakke fordi det bare blir sånn, jeg er for svak til å si nei takk. Jeg sier nei, om og om igjen, men så når det kommer til stykket så er det jeg som snakker. Jeg vil ikke. Vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Men skoledebatten var morsom, hurra!

KrF sleit litt...

Fra skolebenken | den forsvunne vaskedamen

Det er min nye etikett/tag, den jeg bruker når det jeg skriver blir skrevet på skolen, så skal alle få se hvor mye jeg kjeder meg når vi sitter ved PC-ene på skolen, jeg kan også fortelle at de postene med fra skolebenken som etikett/tag sannsynligvis er kortere, og blir avsluttet med nå kommer læreren eller der var fritimen slutt. Jeg vil fortelle en liten historie jeg spant oppe i hodet mitt for noen minutter siden, kidnappingen av vaskedamen.

Jeg kom ut fra Pc-rommet, svingte til høyre mot kantineområdet, jeg merket at gulvet var glatt og kikket ned. Jeg stod i en dam av vann og skum, jeg hadde ikke sett det før fordi jeg var oppslukt av alle menneskene foran meg, jeg har det med å stirre på mennesker i stedet for det jeg holder på med. Nå så det ut til at jeg var den eneste som ikke hadde sett skumdammen. Jeg kikket meg rundt, hvor var vaskedamen? Hun burde jo vært der og tørket opp, var det ikke hennes vann kanskje? Jeg så henne ikke noe sted. Jeg trodde at hun var på utstyrsrommet eller et av toalettene. Jeg kikket meg litt rundt, stakk hodet inn på jentedoen, der var det bare en haug med jenter som sminket seg. Jeg gikk ut igjen og så at moppen til vaskedamen l slengt langs veggen, selve vasketrallen stod fint parkert foran bibliotekdøren. Her var det noe merkelig. Vannet var en plass, moppen en annen og trallen en tredje. Vaskadamen burde vært midt i mellom. Men hun var ikke der.

Jeg tenkte naturlig nok ikke mer på det og gikk til timen min, vaskedamen var kanskje bare på do, eller så hentet hun noe et annet sted. Eller kanskje det var vaske krise et eller annet sted i bygget. Det var jo litt rart da at hun skulle gå fra vann på gulvet og bare slenge fra seg moppen, men det kunne jo henne at de trengte akkurat hennes ekspertise til noe.

Etter den neste timen begynte jeg å lure, vannet var fremdeles i gangen utenfor PC-rommene og jeg ble nesten litt bekymret. Hvor var vaskedamen? Jeg hadde ikke sett henne noe annet sted heller. Jeg hadde sett de andre, de vasket i vei, og hadde kaffe pauser. Ikke noe uvanlig der, og det var da jeg begynte å lure. Men jeg tenkte at kanskje hun hadde fått en telefon om at noen i familien hennes hadde vært i en ulykke, dødd eller noe annet tragisk noe. Det var sikkert noe sånt, det ville forklare at hun bar forsvant i en fei og lot alt ligge igjen. Jeg dro hjem, uten å tenke noe mer på vaskedamen.

Dagen etter kom jeg på skolen og oppdaget at vaskedamen fremdeles var borte, jeg overhørte to andre vaskedamer snakkeom hvordan hun bare hadde forsvunnet en eller annen gang dagen før og at de hadde måttet rydde opp i rotet etter henne. De var redd for henne, de hadde prøvd å ringe hjem til henne, men ingen hadde svart. Der og da tenkte jeg at de var fryktelig uoppmersomme som ikke hadde lagt merke til det dagen før, de arbeidet jo sammen med henne.

Senere på dagen overhørte jeg mer og de hadde visst sendt noen hjem til henne, men hun hadde ikke vørt der heller, og ingen av hennes familie hadde sett noe til henne. Dersom hun ikke dukket opp senere på dagen da skulle famien melde henne savnet. Jeg trenger vel ikke si det, men hun dukket ikke opp. Jeg måtte selv snakke med politiet, for jeg la jo tross alt merke til ca. når hun forsvant. Det er gått flere måneder siden hun forsvant nå, og hun er ikke funnet. Politiet har gitt opp alt håp om å finne henne og familien fortviler, slik er det jo med de fleste forsvinningsaker uten resultater etter en liten stund, og denner er intet unntak.

Hvordan kan en vaskedame forsvinne midt i en skoledag? Med folk i gangene til alle tider?

Der kom læreren :p

rødmepost

oh yes.

Nå begynner skolebloggingen for alvor, jeg kommer nok til å tilbringe en del timer på datarommet i uken, så det blir skoleklaging over en lav sko etterhvert. Beware, beware.

Uansett, jeg tror jeg er knall rød i ansiktet, jeg føler at jeg er det i alle fall. Jeg hater mit forræderiske ansikt. Det blir rødt uten grunn, det ser ut som om jeg rødmer konstant, og jeg gjør jo det, men det finnes ingen grunn. Jeg bare rødmer. Det kan være at jeg er varm, men jeg frøs rett i sted, derfor så tror jeg ikke det er det som er grunnen. Jeg tror det er noe annet.
But what?

Der kom læreren...

Første skoledag etter ferien, del 2

Så var dagen unnagjort, og det er en virkelig god følelse.

Men jeg kommer til å være nervøs nok i morgen også da jeg må til studieinspektøren og snakke om fagvalg for jeg tror ikke jeg fikk spansk, nemlig, og derfor må jeg inn å velge nytt fag, og da blir det nok næringslivsøkonomi på meg da. Ujeh...

Men da sitter jeg fast i tredjeklasse og MÅ ta enten et realfag, rettslære eller datagreier....
Og av de tre så er vel datagreiene(yes, jeg kan ikke dataspråk og vet ikke navnet på faget en gang, det der kommer til å gå rett vest, men det skal jeg ikke tenke på nå) det beste..

vel vel, nå er det bare to år minus en dag til jeg utskrives fra gymnas og er en litt mer utdannet kvinne, men så bærer det vel avgårde inn på diverse høgskoler/universitet og greier. Jeg ser for meg at jeg kommer til å slite med utdannings valg...

blæææææ.

Jeg er ikke skapt til utdanning, rettere sagt jeg er ikke skapt til skole, men jeg finnes ikke praktisk, så da sitter jeg her da, på skolebenken til håret detter av, eller noe sånt.

Og jeg som alltid så for meg at jeg skulle bli en kreativ voksen/gjøre noe gøy, vel, det skjer jo ikke.

Nei, nå skal jeg bekymre meg for hvordan jeg skal tørre å snakke med han inspektøren i morgen, jeg er, igjen, angstfylt.

første skole dag etter ferien, del 1

I morgen starter skolen, og jeg kommer ikke til å sove i natt.
Den verste dagen i året er den dagen man begynner på skolen.
I alle fall er det det for meg. Når jeg nå skal begynne i andre klasse på gymnaset, så føles det ikke noe lettere enn å begynne i første, for når man begynner i første har man rett til å være usikker og venneløs, det er ikke like lett å begynne i andre klasse og være i den samme situasjonen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarer det men jeg er livredd, jeg klarer ikke spise, det kjennes ut som om jeg har stein i magen, og jeg kommer ikke til å sove i natt. Jeg er mer nervøs enn jeg var i fjor. Jeg er redd jeg kommer for sent, jeg er redd for at trappene skal være fremmede igjen og at jeg nesten faller ned på folk, igjen, og at jeg er redd for alle de nye førsteklassingene, jeg er redd for hvem som kommer fra NN, på samme måte som jeg var redd i fjor.

Jeg virkelig hater første skoledag, det er virkelig den verste dagen i året, verre en jul og bursdager og alle andre skumle dager. Det er vel ikke nødvendig å si at siste skoledag er en blanding av lettelse og redsel, for den neste skoledagen er den første. Jeg kan bruke flere uker før skolen faktisk begynner på å grue meg, i fjor ødela jeg de siste to ukene av ferien for meg selv. Jeg sov lite, spiste lite og var i det hele tatt irritabel.

Jeg hadde håp om at jeg skulle klare meg bedre på gymnaset enn på ungdomsskolen, men nei, det er verre, jeg klarer ikke si ting til folk, og hver gang noen snakker til meg i en time blir jeg nesten stum og piper frem noe. Jeg går rundt og ser ut som om jeg er i en begravelse, glor på folk, og er generelt redd.

Jeg har jo folk å snakke med og sånn, men, jeg er redd likevel. Det tar meg evigheter å kunne snakke fritt med personene, og jeg føler at jeg er i et univers som ikke er mitt.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at i år kommer til å bli bedre, nå er jeg jo trygg på bygget i alle fall, også er jeg jo bedre med mennesker nå, men jeg er jo ikke det, jeg har tatt et kjempeskritt bakover, igjen. Og det gjør meg så sint, og når jeg er sint da funker jeg ikke, da vil jeg bare gjemme meg på rommet mitt, i sengen min, med en bok, eller noe annet som distraherer.

Arrrg, jeg funker ikke.

Da er jeg hjemme igjen.

London var som London er, vakker. Jeg dro altså den åttende August og kom hjem i går(den trettende for de som ikke gidder å tenke) og jeg har hatt det fint. Viss du ser bort fra at hotellrommet var bittelite og at jeg og mamma delte en bitteliten dobbelt seng. Min del var mindre en sengen min hjemme, og min seng er liten(jeg synes den er fin jeg, men alle som ser den sier at den er liten, som i smal, ikke kort). Det var det verste. Jeg sov omtrent ingenting, og siden vi travet rundt hele dagen var det ikke helt bra.

Jeg summerer opp høyepunktene:
DE morsomme butikkene I Carnaby St og Kingly Court(bruktbutikker med morsomme klær, det var spesielt en som tiltrakk meg). Storartet.

Portobello road, dere vet, det umåtelig folksomme markedet som finnes der om lørdagene. Det var veldig gøy. Mye smykker(og for de av dere som har kikket på min engelske blogg[dvs. ingen] så har dere fått med dere min siste *kommer ikke på ord på norsk skriver derfor det engelske* obsession) og annet gammelt krimskrams som kostet veldig lite. Man kunne få de utroligste smykker, og de enkleste xD Det var en dame som solgte nåler å feste sjal med, de var absolutt fantastiske. Der og da skulle jeg ønske jeg hadde et sjal å bruke dem i, men det har jeg ikke. Det var mye mer, men det fikk vi ikke sett, for mamma orket ikke mer(jeg kunne nok holdt ut litt lenger. Det var en del ting som var interessant for meg der...), men vi hadde vært der i noen timer så det gjorde ikke så mye. Det var ekstremt mye folk, det var kø gåing lenge før vi kom frem. Dersom noen ville stjele lommebøkene til folk skulle ikke det være noe problem for folk dyttet borti hverandre hele tiden. Det var så trangt og varmt enkelte steder at det ikke var til å holde ut(da måtte vi rømme inn i sidegatene og kjøpe noe kaldt å drikke). En fin dag.

Så var det søndagen da, og Camden market. Veldig fint det også. Igjen orket ikke mamma så mye og jeg fikk ikke helt den opplevelsen jeg ønsket, men det var gøy da. heh. Jeg kjøpte en gul(!!!!) hettegenser... ahem. Kjøpte også et skjørt og litt sånn. ehm. Det var finfint. Mye gøye mennesker å se på. Mhm.

London!

I morgen så tar drar jeg, og min mamma, til London, kommer igjen på mandag. Vi drar uten å egentlig vite hva vi skal gjøre i så mange dager, men det var billigere enn det hadde vært å være der litt kortere.

Det jeg vet at jeg skal gjøre er å kjøpe bøker, bøker og bøker. Jeg har laget en liste over bøker jeg vil ha xD heh. Ellers så blir det nok mye vonde bein og en del turisting.