første skole dag etter ferien, del 1

I morgen starter skolen, og jeg kommer ikke til å sove i natt.
Den verste dagen i året er den dagen man begynner på skolen.
I alle fall er det det for meg. Når jeg nå skal begynne i andre klasse på gymnaset, så føles det ikke noe lettere enn å begynne i første, for når man begynner i første har man rett til å være usikker og venneløs, det er ikke like lett å begynne i andre klasse og være i den samme situasjonen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarer det men jeg er livredd, jeg klarer ikke spise, det kjennes ut som om jeg har stein i magen, og jeg kommer ikke til å sove i natt. Jeg er mer nervøs enn jeg var i fjor. Jeg er redd jeg kommer for sent, jeg er redd for at trappene skal være fremmede igjen og at jeg nesten faller ned på folk, igjen, og at jeg er redd for alle de nye førsteklassingene, jeg er redd for hvem som kommer fra NN, på samme måte som jeg var redd i fjor.

Jeg virkelig hater første skoledag, det er virkelig den verste dagen i året, verre en jul og bursdager og alle andre skumle dager. Det er vel ikke nødvendig å si at siste skoledag er en blanding av lettelse og redsel, for den neste skoledagen er den første. Jeg kan bruke flere uker før skolen faktisk begynner på å grue meg, i fjor ødela jeg de siste to ukene av ferien for meg selv. Jeg sov lite, spiste lite og var i det hele tatt irritabel.

Jeg hadde håp om at jeg skulle klare meg bedre på gymnaset enn på ungdomsskolen, men nei, det er verre, jeg klarer ikke si ting til folk, og hver gang noen snakker til meg i en time blir jeg nesten stum og piper frem noe. Jeg går rundt og ser ut som om jeg er i en begravelse, glor på folk, og er generelt redd.

Jeg har jo folk å snakke med og sånn, men, jeg er redd likevel. Det tar meg evigheter å kunne snakke fritt med personene, og jeg føler at jeg er i et univers som ikke er mitt.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at i år kommer til å bli bedre, nå er jeg jo trygg på bygget i alle fall, også er jeg jo bedre med mennesker nå, men jeg er jo ikke det, jeg har tatt et kjempeskritt bakover, igjen. Og det gjør meg så sint, og når jeg er sint da funker jeg ikke, da vil jeg bare gjemme meg på rommet mitt, i sengen min, med en bok, eller noe annet som distraherer.

Arrrg, jeg funker ikke.