Diagnose takk

Hello world, this is me.
Vel, ja alstå, det er meg, men ikke helt. Jeg tror nemlig noen har krøpet inn i hodet mitt og okkuperer hjernen min, og på grunn av dette har jeg ikke gjort noe av det jeg pleier å gjøre, ikke i det hele tatt, etter at jeg kom hjem fra hytten(noe som er en stund siden nå, en uke for å være nøyaktig) så har jeg surret rundt og ikke gjort ting jeg har sagt at jeg skal gjøre. Hva er i veien med meg? Det er nettopp det jeg ikke vet, og da må jo den eneste forklaringen være at hjernen min er okkupert.

Jeg er ikke helt sikker på hva som har okkupert den, men denne okkupanten har god kjennskap til det tyske språk, og skriker ut "Scheise" (skrives det sånn?) rett som det er, ja Donnerwetter blir også brukt en gang i blandt, og da lurer jeg på om denne okkupanten kjenner bestefar.

Andre ting okkupanten liker er å se film, i dag har jeg sett en film om en jente, den var fransk og handlingen var lagt til 60tallet, tittelen kan jeg ikke huske, også har jeg sett "Into The Blue" og "Angels & Cowboys", og dersom noen lurer så er ikke dette typiske meg filmer, den første kanskje, men de andre? Nein. Så er okkupant min en filmglad utvandret tysker?

Okkupanten min liker også å synge, noe som skader både ører og hals. Jeg synger både det ene og det andre, men når jeg begynner å synge på Umbrella da er det noe virkelig galt med meg. Altså er okkupanten i hodet mitt en syk syk ting, hva eller hvem vites ikke, kanskje er jeg bare syk, i så fall etterlyses en diagnose.

Det kan jo være at jeg er blitt gal, at jeg har fått en ekstra personlighet, jeg har ikke snakket med folk(foreldre teller ikke) på en stund nå, så det kan jo være tilfelle. Jeg har kreert en usynlig venn, en usynlig venn som tilfeldigvis har blitt ett med meg.

Ist es so?

Da drar jeg...

Nå drar jeg på hytten, men det blir ikke lenge, det er bare et litt desperat stueskifte eller noe. Så kan ikke noen syte over at jeg bare sitter og gjør ingenting(det er jo ikke akkurat så mye å gjøre heller da...). Så får vi se.

Jeg er tilbake om to-tre dager tror jeg. Det er i alle fall det som er planen min, hva pappa tenker aner jeg ikke. Men men,
I'm off.

Sommertid er tanketørke

Strengt tatt ikke, det er mer handlingstørke, eller noe sånt. Jeg er giddalaus, gidder ikke ditt, gidder ikke datt. Egentlig så burde jeg giddet alt mulig, slevfølgelig kan giddalausheten min ha noe med at jeg er syk å gjøre, eller har vært syk, blir ikke helt frisk. Forkjølelse, sommerforkjølelse. Dersom man kan kalle det varke reegnværet utenforvinduet mitt for sommervær. Det kan man jo, men det er ikke særlig oppløftende. Så da sitter man her da.

Jeg snufser og snufser, mamma går på sneglejakt og pappa er på jobb. Det virker som om vi skal på hytten på onsdag, jeg og pappa, bare i noen dager da, for han må hjem å jobbe igjen. Også skal vi kanskje se Harry Potter i morgen, vi får se, vi får se. Jeg trenger inspirasjon til å gjøre noe, anything. Jeg er helt tom oppe i hodet og sitter bare her som en eller annen dum geit. Ikke sover jeg heller.

Nei, nå ble dette en veldig sytepost, men det får heller være. Dersom noen vil lese noe som ikke er sytete så får de lese noe annet, i dag. Jeg drømmer så følt for tiden, mareritt og sånn, det påvirker meg, jeg sover mindre, og blir mer og mer gretten. Jeg er overbevist om at dersom jeg sovner kommer det et eller annet mareritt. Jeg sover jo litt da, men bare noen timer, jeg sov vel bare to timer i natt. Det er for lite, selv for meg. Så nå sitter jeg her da, og vet ikke hvor jeg skal snu meg eller hva jeg skal gjøre. Jeg bare skriver i vei så fort jeg kan fordi jeg liker lyden av tastaturet og følelsen av tastene under fingrene, det får meg til å føle meg produktiv, slevom jeg ikke er det, en blogg der man syter er det motsatte av produktiv, ja, jeg produserer noe, men ikke noe som gagner meg på noen måte, derfor er det ikke produktivt.

Jeg tror jeg er nødt til å se en film. En morsom dum, underholdene film.

burn

jeg dør etter å skrive skikkelig, jeg har lyst til å høre tastaturet klikke, men den høyre tommelen min er så forbrent at det ikke går. jeg må hele tiden stikke den nedi litt vann. Det er minst en time siden jeg brant meg på den dumme glassplaten. Dere vet en sånn som er på en del skrivebordslamper, den er foran pæren, også liker de å dette ned. Jeg trodde at jeg hadde festet den godt, men det hadde jeg visst ikke.

Den datt ned to ganger nemlig, først en gang, men da var den ikke varm for jeg hadde bare slått på lampen også slått den av igjen fordi jeg syntes lyset var alt for gult). Da oppdaget jeg at glasset var for lite, og at det var litt ødelagt akkurat der den ene festetingen skulle være, denne kombinasjonen har gjort den nesten nye lampen min veldig ond, veldig ond. For tror dere ikke at den presterte å falle ned mens jeg satt der og holdt på med noe da? Noe jeg MÅTTE ha lys til(grunnen til at jeg hadde på det ekle gule lydet), jeg satt der og var snill og grei, også pang, der ligger glasset. Ikke nok med det, det landet oppå ene CD-en min, og der kunne den jo ikke ligge, og jeg reagerte uten å tenke og TOK på styggedommen. Jeg kunne nesten høre lampen le "mwahaha, der får du for å ikke like lyset mitt din lille gris,"

Ja nå greier jeg å ha fingeren ute av vannet litt, men ikke så utrolig lenge av gangen. Men det er helt klart en forbedring. Hvor lang tid tar det for et slikt brannsår å slutte å svi så mye? Sikkert lang tid. Jeg kan se for meg lampen le av meg i natt. "Gjør det vondt ennå lille gris? Skal jeg blåse på? hahahaha" jeg hører det! Men den dumme lampen skal ikke få gleden av en reaksjon, nehei. Faktisk så skal jeg lese inbitt i boken min og late som om det ikke gjør vondt i det hele tatt. Det skal jeg så absolutt.

Jeg spiser saftis, og å trykke tommelen mot isen er veldig effektivt... Den er faktisk nesten helt bedøvet, om bare hodet mitt var det også.

en muffin orientert post

"muffin, muffin, oh how we love you, muffin muffin"

http://www.muffinfilms.com/index.htm
Jeg fant nettopp den siden, den er morsom^^

og for dem som vil bake muffins:
http://www.donogh.com/cooking/muffins.shtml

Jeg vil ha eple og kanelmuffinsen tilbake *gråte*
For den var best, karamell greien er bæsjeekkel. *sutre som en liten drittunge*
Nå må jeg gå tilbake til blåbærmuffins, som jo er godt, men...

Hehe.

Greetings from muffin land.

pytt i panne

Nå har jeg gått i firedager uten å kaste et blikk på en eneste blogg, jeg merker savnet. Jeg merker også at det er sommer og derfor lite blogging fra bloggverdnen, i så måte gleder jeg meg til høsten.

Og hvem det nå enn var som sa at sommeferien snart var slutt så kan det mennesket lime igjen kjeften sin, for det har bare vært sommerferie i to uker, og sist jeg sjekket var den mye lengre enn det. Så det så.

I dag har jeg vært på lagunen, som da, for de som ikke vet(øh...) er det tåpeligste kjøpesenteret jeg har vært på, nesten. Ja, altså, det tåpleligste store kjøpesenteret, for vi vet jo alle at egentlig så er kjøpesentre totalt idiotiske og usjarmerende, men fint på regntunge dager. Lagunen kan brenne ned, Bergen hadde hatt det mye bedre uten. Det stedet gir meg gåsehud, og ikke av de riktige grunnene.

Var det vanskelig å gjette hvor jeg har tilbrakt noen timer? Jeg drar dit maks fire ganger i året. Det er som det pleide å være med McDonalds, bare at jeg ikke går inn på McDonalds mer, for det er æsj, veldig æsj. Jeg kan ikke spise sånt uten å bli overdrevent dårlig. Tankekraft? kanskje.

Men nå hadde jeg egentlig ikke tenk å skrive om dagen min, og mitt oppkastlignende forhold til hamburger ting, faktisk hadde jeg bare tenkt å skrive at jeg hadde ingenting å skrive, at jeg var tom igjen. Tom, er en rar følelse. Ideløs er litt bedre. Nei, det er det ikke, det er like negativt det. Og for de som har lest mine skrivesperreposter så kan ikke det sammenlignes med dette, for jeg har ordene, bare ikke meningen, når jeg har skrivesperre er det omvent. Bare så det er sagt. Dette er en tilstand jeg opplever i perioder, der jeg henter kreative innslag fra omverdnen, og fyller meg opp med dem, slik at jeg igjen er klar for action, eller kanskje det motsatte?

Nå tror jeg faktisk at jeg vil skrive litt, på noe jeg har begynt på før og allerede har mening til, på den måten funker dette tankeløse bra, bare gi meg meningen og jeg kan skrive så blekket spruter og tastene fyker, eller noe sånt.

Jeg skrev en hel side i notatboken min i dag, og alt sammen handlet om fargen gul. Meningsløst, men veldig givende.

Også lurer jeg på hvorfor oppsettet her plutselig ble engelsk, jeg har da satt det på norsk.

Jeg har kjøpt meg ny eyeliner, igjen. Jeg tror jeg spiser sånne i søvne.

trøtt...

Nå har jeg stått opp for fjerde gang i dag, når kommer jeg til å gå å legge meg igjen? Krølle meg sammen med en bok og bare lese og høre på Muse? Ikke før jeg skal legge meg, håper jeg. Jeg slipper ikke unna med "Jeg er bare glad for å være hjemme i sengen min," lenger, ikke etter å ha brukt hele dagen i den. Da burde jeg jo være lei. Jeg trenger å rydde rommet, men orker ikke. Jeg er rett og slett tom for energi, eller noe i den retingen. Jeg hadde planlagt å dra til byn i morgen, men jeg utsetter det til onsdag. Kanskje jeg er litt mer opplagt da?

Jeg trodde en dusj kom til å vekke meg, men jeg gikk rett i sengen etterpå og ble der til nåm klokken er litt over seks og jeg har ikke gjort en ting. bah. Trøtthet hvor jeg hater deg..

Nå skal jeg se hvor lenge jeg holder ut å sitte her, jeg får se noe, en film, en episode av en eller annen tankeløs serie, noe, hva som helst bare jeg ikke går ned i den sengen før jeg skal legge meg.

Hove ffs.

Nå er man hjemme igjen, gleder meg til å sove i min egen seng, for den har god madrass den. Skumgummimadrasser er ikke gode xD

Har jo vært en hel uke på det øhm, vakre sørland. Kjedelig i grunn, jeg mener, hvor gøy er det på hyttetur med mamma og pappa? Det var jo greit da, men øhm, ja. Hytte..

Men i går var det jo Hove da^^ Det var stas det. Jeg er litt lykkelig ennå kjenner jeg. hehe.
Men orker ikke skrive noe her nå- *være lat og sette på opptaket av Billy Talent*