Shhh!

Jeg flytter bloggen min jeg:)

2008-11-01T20:25:00.002+01:00

Blogger/blogspot og jeg vi er ikke enige for tiden, faktisk krangler vi heftig. Derfor tar jeg med meg de nyeste postene mine og flytter på meg. Fra nå av kan du finner meg på følgende sted:

http://rabbelbabbel.wordpress.com/

Mmm, skrivelyst.

2008-10-30T20:08:00.003+01:00

Hjernen min har mye den vil si i dag, problemet er at jeg ikker har tid til å høre på den. Jeg har brukt en halvtime eller så på å skrive en liten sak, men utover det har jeg virkelig ikke tid, og det er dumt, for jeg har gått og ventet på denne skrivelysten en stund nå, og det passer jo fint at den kommer nå, for på lørdag er det første november og da er det tid for NaNoWriMo igjen, og da er det jo fint dersom skrivedelen av hjernen min er aktivert.

Så nå er jeg glad, for at jeg har lyst til å skrive, det er et fint tidspunkt, ikke bare med tanke på at jeg skal skrive i hele novemer, men fordi jeg skal skrive særemnet mitt i morgen. Seks sider med tekst, skrevet med tre bøker som bakgrunn. Trenger jeg å si at jeg er nervøs? Det er en viktig karakter og man får ikke to sjanser. Åh, som jeg skulle ønske jeg var bedre forberedt, men jeg kan jo ikke utsette det. Jeg kan ikke gjøre noe som helst annet en å forbanne den idioten jeg er som ikke har arbeidet hardere med dette. Det har alltid vært så langt borte, men nå er det i morgen og jeg sitter her med 200 sider å lese, men jeg er for energisk, for skrivelysten til å holde på konsentrasonen. Heldigvis har jeg problemstillingen klar, heldigvis vet jeg hva jeg skal fokusere på, heldigivs.

Liste post

2008-10-28T15:32:00.002+01:00

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg er glad i lister, lange lister og korte lister, morsomme lister og kjedelige lister, alle sammen er fine. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har det fra, men jeg tviler på at jeg kom på det helt av meg selv. Bare i dag har jeg skrevet tre lister, og dersom jeg gidder å løfte blikket fra skjermen så ser jeg en rekke selvklebende lapper med lister og fine sitater på. Ved siden av meg har jeg en notatbok og en blokk hvor jeg kan skrive ned hva nå enn jeg måtte ønske, og det jeg ønsker kommer ofte som lister. Jeg synes lister er fine fordi man kan nummerere i prioritert rekkefølge, dersom det er nødvendig, eller man bare lager punkter. De er ordentlige, og systematiske, selv med min rotete håndskrift. Lister er for meg en måte å holde orden på kaoset jeg har i hodet. Når jeg skriver lister kvitter jeg meg også med skyldfølelsen jeg har på grunn av at gulvet på rommet mitt stort sett ser bombet ut.

Jesus fra Nasaret og alt det der

2008-10-26T18:18:00.003+01:00

Jeg har en prøve i kristendom i morgen, og i den forbindelse har jeg 55 sider om Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånde, Bibelen, forskjellige trosretninger innen kristendommen og så videre. Nå har jeg lest siden klokken halv ett, og jeg har kommet frem til en ting, og det er at Jesus egentlig kom fra fremtiden, han levde i år 3440 og hadde oppfunnet en maskin man kunne reise i tiden med. Han puttet seg selv og noen ting som var viktige i år 3440 inn i tidsreisemaskinen, og do tilbake til det som for oss er år 15(men som ikke var det for ham, da det ikke var noen grunn til at år null skulle finnes) og når han da kom frem ble han kjent med en gutt som het Jesus. Denne gutten var ganske kul og de ble venner. Jesus bodde i Nasaret og sammen med mannen fra fremtiden fant han på mye artig. Mannen fra fremtiden synes dette med Gud var spennende, for i fremtiden var det ingen som trodd på Gud og slik ble det til at han og Jesus lekte mye med tanken på en Gud på jorden, en som rett og slett var direkte etterkommer fra Gud. Og slik ble det til at Jesus og fremtidsmannen ble noe sprø og begynte å ikke bare finne på historier om sønnen til Gud, men de begynte å rollespille ham, der de vekslet mellom å være Guds sønn og vennen hans. Siden fremtidsmannen hadde mye teknologiske duppeditter med seg fra fremtiden(alle drevet på solkraft, naturligvis) kunne de gjøre mange sprell som virket magiske for folk på den tiden, og slik hendte det at Jesus gikk på vannet, fikk vann til å bli vin og gjenoppstod fra de døde. Og når fremtidsmannen kom tilbake til sin tid fant han ut at de levde i år 3340 og at verdens mest solgte, og leste, datafil het Bibelen, og da han selv gikk til innkjøp av den fant han ut at Jesus var hovedpersonen, og at folk faktisk trodde på at han var Guds sønn. Først synes fremtidsmannen at dette var ganske kult, men fant til slutt ut at han ville reise tilbake til fortiden og endre hele greia for det var så slitsomt å måtte gå i kirken hver søndag, og han likte ikke at de henrettet folk som ikke trodde på Jesus, desverre funket ikke maskinen hans legre, og han kunne ikke finne ut hva som var feil, for han hadde glemt notatene sine i Betlehem.

2008-10-24T09:28:00.002+02:00

Den stod foran meg, midt i veien. Den så ut som om den tenkte "Her kommer du ikke forbi." Det var tidlig og det eneste lyset kom fra en gatelykt som stod rundt tjue meter bak meg. Eneste grunnen til at jeg så den var at øynene dens reflekterte lyset. Den så demonisk ut. Den åpnet kjeften og jeg kunne se en rekke hvite tenner. Den freste. Jeg freste tilbake. Den freste kraftigere, jeg freste kraftigere. Sånn holdt vi på en stund. Helt til katten ble lei og stakk.

ufokusert post

2008-10-23T19:03:00.003+02:00

Når jeg kom hjem i dag, våt og kald stod det sjokolade på komfyren klar til å varmes og drikes. NAM! Mamman min er snill, det var ikke instant kako, det var ikke vanlig kakao, det var sjokolade, god mørk deilig sjokolade. Herlig, det var også fyr i ovnen og teppe i sofaen og koselig film på TV og alene hjemme tid. Sånt er det herlig å komme hjem til.

Ellers har jeg ikke dekning på mobilen! Det er krise, jeg skulle sende en meldig i dag, ble den sendt nei? Mottok jeg meldingen far min mor? Nei. I hele dag har jeg, så vidt jeg har registrert, hatt dekning en eneste gang, og det var på bussen hjem fra skolen. Kjipt.

I morgen er det Kaizers konsert, det gjør meg lykkelig. I morgen er det blokkdag i Næringslivsøkonomi og det er jeg glad for. Som jeg nevnte i forrige post, jeg liker Næringslivsøkonomi, det er avlsappende og boken er så god at jeg kan lære alt selv dersom jeg ikke skulle forstå læreren. Det er jo en kjent sak at jeg ikke tør å spørre om hjelp. Jeg er tragisk sånn. Men i alle fall, morgendagen begynner med film og finanskriseprat, så er det repitisjon av stoff, så er det prøve også er det "kosetime". Vi har med drikke og læreren stiller med noe godt å spise, dette har vi gjort tidligere og vi har fått is og mandariner en gang og juskake en annen. Det er koselig og veldig hyggelig gjort av læreren, selvom jeg ikke snakker med noen i klassen xD

Næringslivsøkonomi er lett;)

2008-10-21T11:45:00.002+02:00

Jeg må bare få lov til å uttrykke min glede over næringsøkonomi, faget jeg valgte i fjor fordi jeg ikke orket spansk. Jeg er glad for at jeg valgte det, det kan være ulidelig kjedelig, men det er så koselig å sitte med et regnskap og skrive inne tall, kredit og debit og råbalanser, resultat og balanser. Det beste er at det er sin egen fasit da man skal se at summene er like når man har avsluttet regnskapet. Er det ikke likt, har man gjort feil. Jeg liker sånne fag der man kan rette seg selv uten store problemer.

Og ja, min plutselige glede over faget skyldes ganske enkelt at jeg nettopp fikk igjen en prøve, og den var feilfri. Yay, desverre føles det ikke helt rett fordi det er så enkelt, og fordi vi har alle hjelpemidler(utenom internett og kommunikasjon) på prøvene, men det hadde gått greit uten også, dersom jeg hadde fått med meg kontooversikten da. Likevel, en sekser er en sekser.

I dag er man bare trøtt:)

2008-10-19T17:48:00.002+02:00

Empire Records gjør meg glad.

Love:

I dag er jeg sint på verden, igjen.

2008-10-18T20:29:00.002+02:00

Jeg er sint på verden, sint på meg selv, sint på alt. Hvorfor? Det må du ikke spørre meg om, for jeg aner virkelig ikke. Det jeg vet er at jeg er sint, sur og lei, jeg spist en gang i dag, pluss litt smågodt. Jeg spiste klokken halv to, nå er den halv ni og jeg er ikke litt sulten en gang, jeg er bare sint og kvalm og sur.

Jeg stod opp klokken ett fordi mamma ville ha meg med på butikken. Jeg dro på butikken med mamma, var sur. Jeg klaget på alt. "Hvilket pålegg vill du ha Kristine?" spør hun. Jeg rister på hodet. "Ingenting, vi har da ost har vi ikke? Det er det jeg vil ha, resten driter jeg i." Jeg ville ha milkshake, fikk milkshake, var fortsatt sur. Jeg ville ha grønn go' morgen yoghurt, fikk det, var fortsatt sur. Jeg ville ha honnikorn også, men det turte jeg ikke spørre om, ville ikke fått det heller, for det er jo skikkelig usunt, og jeg ville angret på det om jeg faktisk spiste det.

Jeg kom hjem., lukket meg inn på rommet mitt, ble mer og mer sur. Bestemte meg for å rydde. Rydding er en fin måte å få ut sinne og andre dumme følelser, pleier å funke. Men så insisterer mamma på at hun skal hjelpe meg med å tørke støv, snilt av henne, men hvordan reager jeg? Jeg blir dritsur, jeg føler meg invadert og har mest lyst til å skrike til henne at hun skal komme seg ut fra rommet mitt. Jeg gjør jo ikke det, jeg klager på at hun skal tørke støv over alt og sutrer litt. Uten at det hjelper.

Hva gjør jeg så når hun går med på at rommet er ryddig, og støvfritt nok? Jo jeg lukker døren godt igjen slår rundt meg med en pute(jeg treffer ikke annet en vegger og en seng), slår meg selv, slår gulvet før jeg ender opp med en pute foran meg. En pute jeg knuger så hardt at det gjør vondt og jeg strigråter. Det er helt idiotisk, jeg har ingen grunn til det, jeg bare er så sur, sint og håpløs. Frustrert og jeg klarer ikke å slutte. Jeg har alltid tenkt på sånne dager som "det er bare puberteten" og det siste året har vært ganske fritt for dem, så jeg trodde det var en sånn ting man vokser fra, at jeg skulle få bedre kontroll over tårekanaler og humør etterhvert, men nå begynner jeg å lure.

Power through chaos X

2008-10-18T17:57:00.002+02:00

Dersom noen hadde planer om å kommer på besøk til meg(eller mine foreldre for den del) IKKE gjør det. Jeg gjentar: ikke gjør det. Stuen er kaotisk, det er en og en halv hvit vegg, en rød vegg, et hvitt parti, en gul vegg, og en hel haug med aviser på gulvet og blå maskeringstape langs alle lister og kanter. Dersom dere ikke har skjønt det, vi maler. Rettere sagt, pappa maler, mamma bestemmer og jeg søker dekning på rommet mitt.

Rommet mitt, et annet kaotisk rom, jeg skulle på toalettet i natt og endte opp med å snuble i det ene og det andre, lagde en enormt høy lyd da jeg brakte sammen med gulvet, jeg tror noe ble skvist. Det er flere uker siden det ble støvsugd, noe som jo er naturlig, da gulvet er dekket av rot, og støvsuging er en uaktell sak før jeg har ryddet. Jeg må rydde i morgen, eller i dag. Aller helst nå med en gang.

Gulvet skriker S.O.S: Rydd meg, rydd meg. Jo, jeg skal rydde deg jeg gulv, jeg må bare kaste bort litt tid på internettet først, er det greit?

Dagen i bilder.

2008-10-16T16:40:00.004+02:00

BIFF på onsdag

2008-10-13T18:25:00.002+02:00

Jeg skal på BIFF på onsdag med sosialkunnskapsklassen min. Temaet er vann. Det var veldig interessant i fjor, men jeg kjenner at jeg blir litt skeptisk til et tema som vann. Jeg er redd for at det blir noe langdrygt, vi har sett på hva filmene handler om, og det virker rett og slett litt kjedelig. Ja, klart det er et viktig tema, men vet vi ikke mye om det fra før? Jeg vet at vann er den viktigste ressursen vi har, jeg vet at uten vann går liv under, og jeg vet at privatisering av vannressurser er et problem, jeg vet at vann kommer til å bli en kilde til konflikt, at det er en kilde til konflikt. Nuvel, filmene er sikkert gode, og det er jo alltids noe, jeg kommer meg jo ut av skolen en hel dag.

2008-10-10T21:56:00.004+02:00

Jeg klarer ikke å slutte å tenke på døden. En som gikk siste året på min skole i fjor døde tidligere denne uken, og det er så ufattelig rart å tenke på. Jeg kjente ham ikke, jeg hadde ett fag med ham i fjor så jeg hadde et intrykk av ham. Da jeg kom på skolen på torsdag tok det ikke lang tid før jeg skjønte at noe var skjedd, og det gikk ikke lange stunden før jeg fikk vite at noen var død, noen de fleste på mitt klassetrinn visste hvem var, og jeg har ikke opplevd en så stille dag på skolen før.

Det er veldig trist, men mest av alt rart og jeg klarer bare ikke å slutte å tenke på det.

Jeg har blitt utfordret ._.

2008-10-08T23:00:00.007+02:00

Jeg ble utfordret av hun her til å svare på dette her:

Vet du hva som er forskjellen på < head > og < body > i et html-dokument?
Sånn noenlunde faktisk.

Hva er det største organet på menneskekroppen?
Huden, for det har jeg lært på skolen(i en fritime merkelig nok)

Også over til personlig spørsmål, just for you;

Hvor ofte onanerer du?
Ofte nok.

Bytter du truse absolutt hver dag?
Ja.

Hvor ofte dusjer du?
Annenhver dag.

Såper du deg alltid inn når du dusjer?
Ja, man må jo det.

Bruker du ekstra lang tid på å såpe deg inn nedentil?
Nei.

Hvor ofte pusser du tennene om dagen - om du i det hele tatt gjør det?
To ganger om dagen, jeg er flink med tandtråd og fluor også:)

Har du prøvd analsex?
Nei.

Ser du på papiret etter at du har tørket deg i ræven?
Nei, men jeg ser på det før jeg bruker det.

Nå er det vel meningen at jeg skal utfordre fire nye, men jeg har bare en å utfordre:
Cecilie
ellers får de som føler for det utfordre seg selv...

Navn er morsomt

2008-10-06T21:13:00.002+02:00

Nå sitter jeg her og burde gjøre en innlevering, noe jeg jo gjør, jeg bare er så ufattelig lett å distrahere. På øret har jeg musikk funnet på en mixtape blogg, jeg må si denne spillelisten passet meg i dag.

Når man ikke vil er det utrolig hvor lett man kan bli distrahert, jeg sitter på it's learning, skulle egentlig bare sjekke når innleveringen måtte være levert(23.55 i kveld), men klikket på listen over påloggede. Nå sitter jeg her da, og ler litt av navn jeg ikke fatter at folk ønsker å gi barna sine. Nå skal jeg ikke skrive ned noen faktiske navn fra den listen, folk kan jo ikke noe for at foreldrene deres fant ut at det var kult med tre fornavn, forstyrrende likt fornavn og etternavn, og ander rare ting. Jeg har i alle fall ikke lyst til å hete noe sånn som Georg Fredrik Andreas(helt tilfeldig sammensetning der altså) eller Ole Olesen, eller Oline Rakel. Nå er det ikke så veldig morsomt med navn i lengden, men akkurat nå(med totalt seks timer søvn siden lørdag og en ekstremt lav terskel for å distrahere meg selv) er det hysterisk.

Etter å ha sett på navn på it's måtte jeg naturligvis ta turen innom statistisk sentralbyrå kan jeg fortelle deg at det er 249 kvinner og 18 menn i Norge med navnet My mellom 1950 0g 2004, det er også 15 kvinner og 25 menn som heter Janis. I 1880 var Ole og Anna de mest populære navnene, hundre år senere, altså 1980 var det Kristian og Anne som regjerte. I 2006 lå Jonas og Thea på topp.

Nei, nå må jeg gi meg. Jeg må tenke på innleveringen i religion, har jo bare et par timer igjen.

Jeg gikk en tur...

2008-10-04T17:48:00.006+02:00

I dag har jeg gått en liten tur. Den varte i 1 time, 24 minutter og ni sekunder. Jeg bestemte meg for å gå et sted jeg visste jeg hadde gått før, da jeg var liten, men jeg var dum og gikk meg litt vill(Jeg visste hvor jeg var hele tiden, det var bare ikke der jeg hadde planlagt å være). To ganger valgte jeg å gå der jeg ikke trodde jeg skulle gå, fordi jeg alltid har så elendig følelse for sånt, begge gangene burde jeg gått der jeg følte jeg burde gå. Første gangen snudde jeg og gikk der, andre gangen gjorde jeg ikke det. Stupid.

Vel, "alle" vet jo at meg og en endeløs rekke trær ikke er spesielt glupt:

Men se hva jeg snublet over(og nesten i, naturligvis), bunkersen. Denne har jeg lett etter mange gasnger uten å finne, og når jeg ikke leter, da finner jeg den. Typisk:

Høstferie!

2008-09-25T18:08:00.002+02:00

Jeg må bare få uttrykke min glede over at jeg nå har høstferie. Jeg har lengtet etter den helt siden skolen startet attende august. Nå er den her, og jeg er lettet. Jeg har riktignok to innleveringer, en prøve å lese til, pluss at jeg må lese de to siste bøkene til særemnet. Ellers er det ferie.

Av andre ting som gjør meg glad kan jeg fortelle at jeg fikk billetten min til Kaizers Orchestra konsert i posten i dag, har ventet litt for lenge på den, også har jeg bestilt det jeg trenger til russetiden. Tror jeg. Det er godt med alt som er gjort, er det ikke det det heter?

Historie vas.

2008-09-21T15:31:00.003+02:00

Jeg har en historie prøve i morgen, det handler om en revolusjon innen industrien(Spinning Jenny and all that), en fransk revolusjon(som jeg mistenker at min historie lærer ikke er så glad i, da han raste gjennom temaet i stor fart) og et førindustrielt Norge. Dette er i teorien ikke noe problem for meg, hadde det ikke vært for det faktum at jeg har vært lat med leksene i historie disse første tre kapitlene. Nuvel.

På fredag hadde vi blokkdag i historie, og hele tredjeklasse dro på utflukt. Min klasse var på bryggens museum og sjøfartsmuseet. Jeg kan fortelle dere at jeg var ekstatisk på bryggens museum, temaet var nemlig hekser og heksebrenninger, og fabeldyr! Jeg spratt rundt og kikket på det som kunne kikkes på. Det var spennende, men jeg lærte lite nytt. Det var artig likevel. En stor del av hekseutstillingen handlet om Anne Pedersdotter, som ble brent på bålet i 1590 for hekseri. Jeg har sett filmen om henne(de viser den på museet, i deler på fire skjermer med høretelefoner) for lenge siden, men nå fikk jeg lyst til å se den en gang til.

Nei nå må jeg lese om "den første industrielle revolusjonen." Den begynte forøvrig på 1750-tallet dersom noen lurte.

Såpeboble lykke

2008-09-14T14:58:00.007+02:00

Såpebobler er undervurderte. Jeg er overbevist om at dersom litt flere blåste såpebobler litt oftere ville verden være et bedre sted, de såpebobleblåsende ville i alle fall vært litt lykkeligere. Såpebobler er nemlig en veldig fin ting. De er runde, store, små og noen ganger krasjer de i hverandre og blir til såpeboble partikler. De er morsomme å sprekke, kysse og å blåse bort. De er fine å se på, blanke, runde og så skinner de i flere farger dersom lyset treffer riktig. Vakkert. Det er også veldig morsomt å snurre rundt til du blir sikkelig svimmel for så å prøve og sprekke bobler andre har blåst(gjøres med forsiktighet da dette kan føre til så dårlig balanse at man faller og skader seg...)
Jeg blåser såpebobler ganske ofte, da jeg har en beholder i vinduet mitt, desverre har de en tendens til å fly inn i rommet mitt når jeg blåser ut vinduet. Det vil jeg ikke. Men jeg har det veldig gøy når jeg gjør det, men nå er jeg nesten tom for "boblevann" og jeg klarer aldri å lage riktig blanding selv. Men det koster bare 10kroner for en ny.

Såpebobler er en bra ting, men de må blåses, det er ikke like gøy når man bruker mer avanserte dupeditter for å spre dem. Eller kanskje det er det, men det er i alle fall mye koseligere å blåse dem helt selv.

edit: såpeboble oppskrift(er): http://www.nrk.no/programmer/tv/sommermorgen/4884425.html
Följ min blogg med bloggkoll

bildet er funnet her: http://www.sxc.hu/photo/717356

Søndager altså...

2008-08-31T23:31:00.002+02:00

I dag har jeg gjort alt untatt leksene mine, som var det jeg burde gjort. Jeg har ryddet, vasket, dusjet, lest, sett film, skrevet, snakket i telefonen, planlagt uken som kommer, hoppet på trampoline, hørt på naboene, blåst såpebobler, spist is, laget sjokoladekuler, blitt kvalm pga sjokoladekulene, småkranglet med min far, hørt enda mer på naboene, spilt høy musikk, sovet, skrevet lister, syklet. Alt det har jeg gjort, men jeg har ikke gjort leksene mine.

Dette er en typisk søndag for meg, det føles som om jeg har hakk i platen. Hver søndag er lik seg selv, jeg gjør en hel masse, er full av energi, klarer ikke tenke, humørsvingninger og en evig flukt fra leksene. Noen ganger klarer jeg å gjøre noe fornuftig, som å rydde rommet, andre ganger er jeg bare sint. Søndager er fæle dager, kjedelige dager, desperate dager. Det er den siste dagen i uken og jeg kan tenke på alt jeg ikke gjorde, men burde ha gjort og jeg kan tenke på alt jeg bør gjøre neste uke, men aldri kommer til å gjøre.

Neste søndag skal jeg finne på noe gøy, noe som gjør at jeg kan droppe leksene med god samvittighet og glemme at neste dag er mandag. Særlig, jeg sier det samme hver søndag, men hva skjer neste søndag? Jo akkurat det samme som forrige søndag. Jeg tror søndagene liker å snike seg innpå meg også plutselig dukke opp fra intet bare for å seg meg forgjeves forsøke å vri meg unna, se meg gråte.

Gavetips?

2008-08-26T23:29:00.002+02:00

Om ikke lenge fyller to av mine venner atten og jeg er helt blank på hva jeg kan gi dem, penger er naturligvis et alternativ, men ikke noe artig(en av dem er veldig opptatt av at hun må få gave). Problemet mitt er da å finne på noe til dem. Hva ønsker en jente som fyller atten seg? Hva er morsomt å gi? Jeg er helt håpløs når det kommer til gaver til folk jeg ikke kjenner veldig godt, og i dette tilfellet kjenner jeg bare en av dem godt nok til å komme på noe som helst.

Når jeg snakker med hun jeg kjenner best og prøver å finne ut hva hun vil har går samtalen slik:
Meg: Hva ønsker du deg?
Hun: Vet ikke, ikke spør så vanskelig.
Meg: Noe må du ville ha! En film, en bok, en CD, gavekort på en spesiell butikk?
Hun. Ehh, bra filmer?
Meg: Arrrg! *slår hodet nærmeste harde overflate*

vroom.

2008-08-23T22:31:00.004+02:00

I dag har jeg kjørt en bil. Jeg, har kjørt. Jeg satt meg inn i førersetet og kjørte rundt i sirkler, på en helgetom parkeringsplass, så kjørte jeg ned en bakke, over en vei og inn på en kort strekning helgetom vei, ved enden av denne veien snudde jeg og kjørte tilbake. Jeg var livredd, særlig da bilen gikk fort(jeg turde ikke senke farten heller, da jeg var på vei over en vei der det faktisk kunne finne på å komme biler).

Jeg er veldig stolt av meg selv, jeg vet at de fleste gjør det jeg gjorde i dag uten større problemer, men det å kjøre en bil er stort for meg. Sist gang jeg skulle prøve startet jeg bilen for så å få panikk og løp ut av bilen(den stod i fri på flat bakke med håndbrekken på, det gjorde ingenting), i dag kjørte jeg rundt og rundt helt til mamma ble svimmel.

Jeg likte det og tror jeg fikk beina til å skjønne hvordan pedalene funker, men jeg tror jeg må kjøre litt til på tomme parkeringsplasser før jeg prøver på noe mer alvorlig, som for eksempel en vei og tredje gir. Jeg må også lære meg å se i speilene mens jeg kjører, ja også å rygge da. Jeg rygget litt(jeg snudde jo bilen hele to ganger), men ikke noe avansert.

og sånn

2008-08-07T19:25:00.003+02:00

Dette kommer til å bli en veldig sakløs post(hah, var ikke det en fin måte å si usaklig på?). Jeg har trang til å skrive, men ikke noe å skrive om.

Jeg har organiserings dilla for tiden og jeg har ryddet og styrt på inne på dataen, på rommet, i bokhyller og under sengen. Finnes det et yrke der man kan holde på med sånt? Jeg synes det er trivelig. Jeg må jo så klart lære meg å organisere så andre enn jeg forstår det. Hmm, kanskje jeg burde starte mitt eget firma: "Har du problemer med organiseringen, ring oss, vi kan hjelpe med det meste." Eller ikke.

Jeg lurer på om jeg kan si at jeg har vært syk? Jeg har ikke hatt feber, vært noe mer forkjølet enn vanlig eller noe i den retningen, men jeg har vært så uendelig trøtt, sliten og giddalaus. Det er ikke det at jeg ikke har hatt lyst til å gjøre noe, det er bare det at det har vært helt utenkelig for hjernen min å sette i gang. Jeg har bare vært hjemme, ligget i sengen, sett på film, lest og sovet. Jeg har hatt en mindre allergisk reaksjon, men jeg tror ikke det var grunnen til at jeg har vært sånn så lenge som jeg har vært sånn. Eh. Vel jeg er ikke sånn nå og føler meg helt fin igjen. Jeg har til og med tatt kontakt med verden igjen. Jeg måtte riktig nok sparke meg selv ganske hardt for å få det til.

Scones^^

2008-08-04T18:29:00.003+02:00

Jeg har bakt i dag, og det var vellykket! Jeg kan ikke huske sist jeg laget noe som var vellykket, heimkunnskapen i niende tror jeg, og da gjorde jeg sikkert ingenting. Vel jeg har i alle fall spist nam nam scones i dag. Oppskrift fra den rødrutete kokeboken jeg fikk til bursdagen av min tante. Faktisk. Den boken får meg alltid til å ville har jordbær milkshake fordi det lagde mamma ofte når jeg var liten(det var fra en annen kokebok, men jeg kikket alltid i begge mens jeg ventet på milkshaken min), men jeg var tom for melk. Det var en hel full kartong i kjøleskapet, men den var utgått på dato for en uke siden! Usj.

Ellers så sitter jeg og lurer på om jeg skal bli sosial igjen, og om jeg skal ha gryterett eller taco til middag. Jeg hadde taco i går, og dagen før det, så kanskje gryterett er tingen? Gryterett og scones. Tror det.

I'm going crazy in the heat.

2008-07-29T14:49:00.002+02:00

Det er så varmt ute at jeg ikke orker annet enn å være inne. Jeg er litt lei livet for tiden og hadde sikker ikke gjort så mye uansett om det var for varmt til å leve eller ikke. Jeg var i sjøen i går og det var herlig. Vannet var så varmt at det bare var å gå uti, trengte null tilvenningstid.

Jeg bor et par minutter fra sjøen, jeg har to valg av sted og bade. Jeg har en offentlig badeplass og kaien vår. Jeg foretrekker den offentlige badeplassen da det er litt strand, båtfolk vet at de skal ta det mer ro der og jeg trenger ikke badesko, men det er fullt der. Det er så sinnsykt mye folk der nede for tiden. Det har egentlig vært ganske lite folk der i forhold til antall barnefamilier det bor her frem til nå. Nå parkeres det biler over alt. Det er helt fullt nede ved badeplassen(det er ikke mye parkering der) og derfor holder folk på å parkere langs veien også, der det er mulig. Det er sprøtt. Jeg har aldri sett så mye folk der nede før.

Mann, eller?

2008-07-28T12:50:00.002+02:00

To store karer står og prater, den ene lener seg mot en vegg med hendene i kryss over brystet. Den andre står med beina bredt plantet i bakken, han har også hendene krysset over brystet. De prater, begge to har buldrestemmer. Man kan tydelig se at de driver med vektløfting, og ikke noen annen trening. De har tatoveringer på armene og ser ut som om de ikke har vært i nærheten av vann på en ukes tid. Bak dem står det to store monstre av noen biler.

Så skjer det noe. Den ene slår seg på låret, så slår han på armen. Her er det et lite flyvende innsekt som svirrer ja. Så begynner mannen å hoppe og flakse med armene. Den andre følger opp. De står der og flakser rundt og lager lyder som høres ut som halvkvalte skrik, det blir en slags piping. Det hele ser komisk ut, det ser ut som om de to driver med en eller annen parringsdans eller noe. Så roer de seg, ler litt, ser litt flaut på hverandre før de setter seg inn i bilene sine og kjører av sted.

Bryllup og greier....

2008-07-18T11:58:00.002+02:00

I dag drar jeg på hytten og i morgen skal kusinen min gifte seg. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er så stas med å gifte seg, det hele virker som en langdryg sak(nå snakker jeg om selve bryllupet, men ekteskapet er sikkert langdrygt det og, ja også kommer den mulige skilsmissen da, det er nok i alle fall langdrygt). Nå har jeg aldri vært i et bryllup før, men jeg har sett nok av dem på TV og film og sånn. Ja også har jeg fått forklart grunnprinsippet på skolen, tror jeg. Uansett så fortalte min mor meg hvordan det hele foregår og jeg har veldig lyst til å hoppe ut fra toppen av et veldig høyt hus(men den lysten ser ut til å være min reaksjon på det meste hele tiden, jeg tror jeg skal være glad for at det ikke er noen veldig høye hus her).

Jeg kan kanskje skjønne hvorfor noen har lyst å gifte seg, sånn rent praktisk. Det er jo en avtale som gir begge parter visse retter og plikter og det er sikkert greit å ha det, men må man lage sånt styr av det? Kjole og kirke og middag med ørten retter og dans og alkohol og kaffe og kaker og mer dans og mer mat og mer av alt? Nei takk sier jeg. Jeg skjønner det bare ikke. Det verste med hele greia er at jeg er invitert, og at jeg derfor må pynte meg. JEG MÅ PYNTE MEG! Jeg er ikke motstander av pynt eller noe, men jeg er ikke veldig glad i å svinse rundt i vonde sko, snuble i skjørter osv. Det gjør vondt langt inne i meg. Holder det ikke at de to som skal gifte seg, pluss eventuelle forlovere og sånn tull pynter seg da? Gestene burde få slippe, ja hadde det ikke vært for at folk ser ut til å elske bryllup og å pynte seg da.

Jeg skjønner det bare ikke, jeg prøver, men jeg får det ikke til. Nuvel, så drar jeg da, om en tretti minutters tid. Aner ikke når jeg kommer tilbake, en eller gang neste uke håper jeg. Har tenkt å legge på presset allerede på mandag. Kanskje kommer jeg hjem alene, med båten? Det hadde vært litt stas, etter gammelt.

Du er skjønn

2008-07-03T20:07:00.004+02:00

Jeg sitter og drikker smoothie og spiser scone på en grønn benk, så kommer det en mann løpende han nynner på en eller annen sommersang, jeg kikker opp da han løper forbi, han synger jo og løper, han må beskues. "Du er skjønn," sier han til meg og spretter så bort til en sykkel og hiver seg opp og sykler. Jeg tror han forsvinner, men han kommer tilbake og stopper ved siden av meg. "Du er skjønn" sier han en gang til og fortsetter så med en enetale om hvordan han liker "litt romslige" jenter, de er så gode. Han forteller at det vet araberne, men at jeg ikke må finne meg en sånn fordi de ikke behandler damene sine fint, og damer skal behandles skikkelig. Så begynner han å snakke om sin forrige kjæreste og om hvordan han synes hun var stygg første gang han så henne, men at det bare var fordi han var irritert, for hun var jo vakker, og minst to størrelser større en meg, men det var seks år siden. Han så litt trist ut, men så smilte han, han skulle nemlig kjøpe en bukett blomster og fri til sin nåværende kjæreste. "Så skjønn du er," sier han igjen og sykler avgårde, mens han synger videre på trallen sin.

Jeg sitter igjen og lurer på hva som skjedde.

uventet bursdagsfeiring

2008-06-20T00:16:00.002+02:00

I dag opplevde jeg en meget uventet bursdagsfeiring, eller surprise party som det jo heter på godt norsk. Det var rart, og gøy, også fikk jeg gaver. Det var morosamt.

En uke til ferie

2008-06-15T20:43:00.003+02:00

Fredag er siste skoledag for oss som ikke går(gikk) i tredjeklasse. Den kommende uken ser sånn her ut:
Mandag: To timer på skolen, levere inn bøker og velge særemne(Jeg tror jeg tar Selma Lønning Aarø, for jeg liker henne).
Tirsdag: Aktivitetsdag, Fotball eller Volleyball.
Onsdag: Klasseavslutning(og min bursdag)
Torsdag: Fri
Fredag: Avslutining i gymsalen og utdeling av lapper med karakterer på.

Slaskete uke? Very much so.

Det er overskyet i dag, og jeg er glad for det.

2008-06-08T15:13:00.002+02:00

Nå har vi hatt mange dager med sol og varmt temperatur. Det har naturligvis vært finfint, men hjerneaktiviteten har vært lav og jeg har hatt eksamen, matteprøve(som jeg ikke fullførte) og fremføring i økonomi. Klasserommene har hatt en temperatur på rundt 30 grader. På den mer positive siden, vi har fått mye på slutten av dagene, for lærerne orker ikke å være inne i de rommene heller.

I morgen er det mandag og vi har fri(tredjeklasse har muntlig eksamen og det finnes knapt et ledig klasserom på skolen) og jeg skal på kino og se Paranoid Park. Jeg føler det er lenge siden jeg var på kino, enda det ikke er mer enn en uke. Jeg så nemlig Indiana Jones sist søndag, sammen med min far. Det var en blandet opplevelse de kunne godt funnet på noe annet enn utenomjordiske vesner, men det var morsomt og da er det greit.

Jeg har forøvrig badet i sjøen! Jeg sjokkerte meg selv, jeg tror nemlig jeg knapt rørte vannet forrige sommer, og nå har jeg faktisk vært uti to dager på rad. Det var riktig nok bare noen få svømmetak hver gang, men jeg er absolutt imponert. Jeg har fått litt brunfarge, da jeg ikke gidder å smøre meg inn med solkrem for tiden. Nei nå tror jeg at jeg går og legger meg litt, ble vekket litt for tidlig i dag av et sett naboer som var tidlig oppe. (Ha litt respekt for sovende tenåringer takk)

En jeg-drukner-i-skolearbeid post.

2008-05-25T14:34:00.004+02:00

Hei og hopp.

Det er søndag og jeg sitter og ser ut vinduet(det lille jeg kan se, gardiner og blomster sperrer for mye av utsikten). Jeg burde skrive prosjektet mitt og jeg burde lese til historieprøven jeg har i morgen, jeg burde også lese litt til tysk eksamen, som er den 2. juni, men jeg gidder ikke.

Jeg gidder ikke. De ordene har trillet av tungen min oftere og oftere i det siste, men alt som skal gjøres kommer til meg samtidig. Siden påske har det vert et jevnt kjør med vanlige prøver, heldagsprøver, fremføringer og mini-prosjekter og nå er det altså tid for eksamen.

Og hva er gjør jeg? Jo jeg sitter her og leser blogger, skriver blogger og prøver å huske hvilken e-post og hvilket passord jeg brukte på wordpress kontoen min. Jeg spiller også litt kabal mellom slagene. Veldig produktivt ikke sant? Heldigvis er det bare 18 skoledager/26 hele dager igjen til sommerferien og vi er ferdig med det meste i de fleste fagene, skriftlige karakterer er satt og det blir fokusert på det muntlige. Jeg er elendig muntlig, jeg piper når jeg snakker, jeg rødmer og stammer når jeg må si noe høyt i timene. Jeg trenger vel ikke å si det, jeg har dårlige karakterer i muntlige fag.

Ellers har vi valgt fag til neste år og jeg har valgt følgende: Engelsk, Næringslivsøkonomi og Sosialkunnskap(ville har politikk og menneskerettigheter, men det krasjæt med N.øk.). Det beste med alt sammen er at jeg etter i år er ferdig med tysk og matte. Aldri mer!

2008-05-13T12:31:00.002+02:00

Jeg skal egentlig skrive prosjekt, men jeg har ikke lærer og ikke problemstilling. For å skaffe meg en problemstilling må jeg snakke med læreren fordi jeg ikke kommer på noe selv, læreren er i "Dalen" for å hente en førsteklassing som ble kjørt vekk av russen.

Nå har jeg lest blogger og aviser en stund og vet ikke hvor jeg skal snu meg. Jeg har i grunn lyst til å skrive en blogg, noe jeg jo gjør, men dette er kjedelig. Jeg har lyst til å skrive noe morsomt, smart og ekte, men jeg får bare til å skrive vissvass.

Det er fint vær i dag, jeg tror jeg skal ta en tur på biblioteket etterpå. Har hørt rykter(les: sett værmeldingen på TV) om regn i morgen og tror at å låne seg en bok og et par filmer gjør underverker for morgendagen. I alle fall viss jeg skal løpe 3000-meteren i morgen og ikke kommer til å orke noen ting de neste dagene.

3000-meteren er det store monsteret i gymmen, det er den ene tingen alle gjør sitt beste for å unngå. Folk snubler med vilje og satser på å forstue en ankel, leger blir nedrent av elever som ønsker å undersøke knærne, eller andre deler av beina, og som ber om at h*n skal skrive en erklæring som sier at de ikke skal løpe de neste ukene. Eller man bare forsover seg/skulker skolen. Kommer helt an på hvordan man ønsker å fremstå. Jeg har løpt en gang(av tre mulige) og da fullførte jeg ikke, til mitt forsvar trakket jeg faktisk over i nest siste runde og klarte ikke å løpe mer.

Jeg tror at når jeg havner i helvete innebærer det en masse løping av 3000-metere, bussturer med folk som ikke kan kjøre og kun kjøtt til middag, og andre mer eller mindre ubehagelige ting.

knatrende meditasjon

2008-05-01T11:40:00.002+02:00

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne meditere, virkelig meditere. Jeg har lest om hvordan mange gjør dette og jeg har prøvd å få det til, men det virker ikke for meg. Jeg blir for lett distrahert, jeg vet det ligger trening i meditasjon som i alt annet, men jeg tror ikke forholdene ligger til rette for det, for meg.

Likevel har jeg kommet frem til at jeg får lignende resultater når jeg nå skriver, eller når jeg besøker stedet mitt. Det er åpenlyst ikke det samme som meditasjon i den formen jeg føler at meditasjon er, men kan ikke meditasjon også være noe individuelt. Det meditasjon handler om er jo egentlig evnen til å konsentrere seg om en ting, for det er jo det man gjør, man konsentrerer seg om det man tenker, og holder på en tankerekke. Slik jeg gjør nå.

Jeg forstår folk som bestemmer seg for å ta fri fra sitt vanlige liv for en stund. Folk som tar seg en liten jobb langt borte fra hjemme. En jobb der de bor på stedet og er mutters aleine mesteparten av tiden og at jobben består i å passe på et sted o.l. Jeg forstår at de har lyst og jeg ser hva noen av dem vil oppnå.

Jeg har litt lyst selv av og til, bare ha en rutinemessig jobb og være alene for en tid, for et par tre måneder kanskje. Tid til å tenke, tid til å finne ut hvordan du oppfører deg uten andre mennesker å forholde deg til hele tiden. Jeg ønsker ikke å dra så langt vekk at det ikke er folk i nærheten, det er ikke det jeg vil, men å bo alene med jobben på stedet slik at jeg ikke er nødt til treffe folk dersom jeg ikke har lyst. Det er det jeg kjenner jeg har lyst til.

De som kjenner meg vet at jeg blir gal dersom jeg ikke får vært alene hjemme på lang tid, jeg kaster omtrent ut mamma og pappa. Sier at de må ta seg en helg et eller annet sted. Det er fint når det er sånn. Jeg kan selv bestemme de rutinemessige tingene, og jeg kan prøve ut nye rutiner. Det er det som er viktig, at jeg utføre rutinen uten å bli sett, uten at noen vet at jeg gjør det. Jeg vet ikke hvorfor det er dette som er så tiltrekkende, men det er slik det er for meg. Frihet til å gjøre de mest rutinemessige tingene i fred, og frihet til å endre dem i fred, uten at noen lurer på hva som skjer. Da har jeg det fint, men jeg har ikke hatt det slik i lengre perioder. Jeg vil ikke ha det slik alltid, men noen ganger ville det være fint og ha et par slike måneder.

2008-04-27T16:58:00.000+02:00

2008-04-24T11:30:00.001+02:00

Jeg tror russen er våknet.

Prøvelesning....

2008-04-09T19:01:00.003+02:00

Jeg holder på å lese til en skriftlig-muntlig norskprøve som er i morgen. Jeg skal prøves i kapittlene tolv og tretten: Litteratur og språk på 1700-tallet. Det er rundt tjue sider og ikke for mye å lese, men(det er alltid et men) måten jeg gjør det på er idiotisk.

Jeg sitter her med ett samendrag skrevet av en annen norskklasses lærer, notater nedskrevet i timer med studenten(notatene hans er forøvrig veldig gode, og mye lettere å skjønne enn boken og oppsumeringen) og norsk-boken. Det jeg driver med er å skrive mitt eget sammendrag som jeg kan drasse rundt med på skolen i morgen(jeg har engelsk og næringslivsøkonomi og storefri, før norsken). Det er ikke lett, jeg vil helst bare skrive opp studenten sine notater, men jeg vet at ikke de dekker alt, og jeg vet at når jeg skriver dem så blir det ikke det samme.

Dilemmaet er da, skal jeg lage mitt eget sammendrag, i tillegg til notatene fra studenten eller skal jeg kombinere dem? Choices choices!

Hirr hirr, I morgen har vi ikke lærer i engelsken(desverre blir det tatt fravær) så jeg kan lese da^^ Også i storefri. Dette skal gå bra, jeg har jo litt kunnskap på forhånd(jeg kan høre at du ler).

(også har bloggen ettårsjubileum i dag! Hurra for den. Jeg tror ikke jeg har klart å ha noen annen blogg så lenge)

2008-04-05T16:15:00.002+02:00

Jeg vet ikke hvordan folk flest føler det når de er ferdige med en bok, en bok de likte, en bok de følte seg knyttet til. En historie de kunne drømme seg inn i og identifisere seg med, jeg tror ikke jeg vil vite det heller, da kan det hende jeg oppdager at det jeg føler er helt vanlig.

At når hjernen min spinner videre på historien, tenker ut hvordan ting kunne blitt om noen hadde sagt noe annet, hva som kunne blitt sagt og hvordan det kunne endt. Jeg tenker på det, og jeg føler. Jeg føler, som om jeg var en del av historien. Jeg er sikker på at dette er helt normal, men jeg vil ikke vite det med sikkerhet, fordi det er en følelse jeg ikke ønsker å dele.

Det er rart, men jeg føler meg nærmere boken enn noe annet en liten stund etterpå, virkeligheten føles som om den er falsk og at så snart jeg lukker øynene kommer jeg til å våkne opp i boken og at virkeligheten bare var en drøm. Jeg elsker denne følelsen, men jeg misliker den også, fordi jeg føler den sier så mye om meg, og hva jeg tenker om det rundt meg. Jeg vil ikke være her, jeg vil heller være i en bok. I en bok der det ikke nødvendivis skjer så mye, men tilstanden likevel er mer tiltrekkende på meg enn virkeligheten.

2008-04-05T11:59:00.002+02:00

Jeg så nettopp en lastebil kjøre på veien nedenfor huset vårt. Jeg stod på kjøkkenet og helte vann opp i et glass da jeg hørte lyden av en stor bil som kjørte i nærheten. Jeg stirret ut vinduet og ventet, og ventet, til slutt kom den. Det var en stor hvit lastebil. Den kjørte sakte, litt som om den var redd for å kjøre utenfor veien, eller møte en motgående bil. Det er bare plass til en bil på veien, og lastebilen fylte den til bristepunkte. Hjulene var ikke langt fra kanten.

Det var rart, jeg følte det som om jeg var i en feilproposjonert verden. Lastebilen så ut som en gigantisk lekebil plassert i en litt for liten lekeverden. Den så ut som om den kunne ødelegge alt sammen, dersom den gjorde noe feil. Den brummet stygt, litt morderisk, og kjørte oppover veien. Den kjørte mot svingen, og jeg visste at dersom den ikke traff svingen ville den krasje inn i en mur og ødelegge noens hage.

Lastebilen krasjet ikke og kjørte sakte rundt svingen før den kjørte ut på en større vei og endte opp i en verden av riktig størrelse.

Sol

2008-03-17T12:09:00.003+01:00

Nå sitter jeg her da, med glovarm sol i ryggen, og lurer på om jeg skal sette meg ved en annen mer flyttbar PC i et mindre solfylt rom, men det innebærer at jeg må rydde vekk rotet mitt så jeg faktisk har et sted å plassere maskinen som nå ligger hjelpeløst på en stol. Den stikkende følelsen som dekker øvre halvdel av ryggen min får bare bli. Det er tross alt ikke så ofte vi har sol.

Det er faktisk så fint vær ute at jeg vurderer å gå en tur. Dette kommer som et sjokk på meg, jeg er ikke den turgående typen, kanskje det er våren? Jeg vet hvor jeg skal gå, jeg har et lite sted hvor jeg liker å gå på sånne dager som dette. Jeg tar med meg en flaske vann, notatbok(og penn naturligvis), har musikk på øret og bare nyter det. Noen ganger tar jeg med en bok å lese i også, men det er ikke så ofte. Kanskje i dag? Det har jeg lyst til.

Ellers føler jeg at det er på tide med vårrengjøring i bloggen.

Hva skjedde nå liksom?

2008-02-22T13:27:00.003+01:00

Jeg har visst vunnet to billeter til Kaizers Orchestra(+ en vergebillet siden jeg ikke er atten enda). Jeg er ikke helt sikker på om jeg tror på det enda, men jeg kjenner at det bobler litt inne i meg.

Ellers så har jeg en billett å bruke på noen andre, any takers? xD

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg jeg.

Vaskeseddel

2008-02-02T18:59:00.000+01:00

På norsk kaller vi det kanskje vaskeseddelen, eller merkelappen, på engelsk kaller det det visst blurb. Jeg snakker om den teksten som står bakpå en film eller en bok, det som skal fortelle deg noe om hva som er inni. Den lille biten tekst som skal fortelle deg om innholdet og samtidig overbevise deg om at dette er filmen/boken for deg. Det er det avgjørende andreinntrykket. Den utvalgte er kommet forbi det usikre førsteinntrykket, for vi vet jo alle hvor feil det kan være. Du gir boken/filmen en sjans til å overbevise deg. Det er andreinntrykket som er avgjørende, dersom det også feiler da er det ikke mer, med mindre noen tvinger til å se filmen/lese boken. Kanskje finner man ut at man tok feil, kanskje gjorde man ikke det.

Low fat sugar candy

2008-01-31T19:14:00.000+01:00

Jeg er litt frustrert nå, litt sint og litt bekymret. Jeg kjenner at jeg har en klum i magen og den vokser, det er definitivt ikke en god klump, den gjør litt vondt. Og det på grunn av en veldig tåpelig ting. På grunn av en skolestil. I sidemål(nynorsk). Jeg får ikke levert den. Fristen skulle være klokken elleve, men nå er hele greia borte, vekk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg sende den på melding til læreren? Skal jeg vente og se om innleverings dingsen kommer opp igjen? Hva gjør jeg?

Det virker kanskje veldig dumt å bekymre seg over noe slikt, det er tross alt ikke min feil at det er noe feil på It's learning, eller hva det nå er, men jeg hater å måtte forklare sånne ting. Det var noe feil med nettet liksom. Som om noen tror på den, dataen krasja.. Verdens mest brukte unnskyldning for å ikke holde tidsfrister, men stilen min er ferdig den 1044 ord lang med navn og oppgave nummer, god lengde på avsnittene og et passe drepende kjedelig innhold. Jeg har til og med husket å lagre det i kompabilitetsmodus, noe jeg glemte sist. Alt er klart. En og en halv i linjeavstand, Arial som font i str. 12. Helt regelrett.

OGSÅ FÅR JEG IKKE LEVERT!

jeg synes min litt over middels gode(jeg tror den holder til en sterk firer, sikker kan jeg jo aldri være) stil fortjener å levers på en ordentlig måte, og jeg har ikke tenkt å pådra meg noen anmerkninger på grunn av it's learnig eller andre dumme ting. Dersom klokken nærmer seg elleve og ingenting er endret sender jeg den på melding. Da har jeg i alle fall gjort mitt, har jeg ikke? Jeg kan ikke holdes ansvarlig for noen andres feil kan jeg vel? Levert er levert?

Ja, sånn er det jo nødt til å være, det er bare jeg som overdriver igjen, jeg gjør alltid det. Jeg er et sånt menneske som bekymrer seg over det meste, får klump i magen bare ved tanken på å komme for seint til noe, eller ikke rekke en innlevering. Dette er intet unntak.

tomt for toalettpapir?

2008-01-27T23:50:00.000+01:00

Jeg kome nettop til å tenke på dette med toalettpapir. Det hender jo at man går tom og må ty til andre ting, servetter og slikt, men skjer dette ofte når man nettopp har flyttet for seg selv(gjerne for første gang da man sannsynligvis ikke har vært toalettpapir innkjøpssjef før) eller flytter inn sammen med noen og skal dele toalettpapir innkjøpet med noen?

Se det for deg, du har nettopp flyttet hjemmefra og du er sitter på toalettet også er det bare lite papir igjen, eller kanskje det er helt tomt, for du har da ikke vært vant med dette fra før og har ikke sjekket om det var flere ruller igjen i skapet. Jeg ser for meg at dette skjer en del, enten man har gode toalettpapir innkjøpsvaner eller ei. Lærer man seg til slutt hvor mye papir det går om dagen og justerer deretter innkjøpene etter det, pluss litt til. Glemmer man ofte å kjøpe ekstra toalettpapir når man har besøk av tante(kanskje det er mor, onkel, søster, bror eller en eller annen dott fra langt langt borte land og ikke tante Gunn?) også går man tom midt på natta, eller kanskje man har fest også var det noe rart med den dippen og plutselig må alle på do?

Kanskje burde vi alle kjøpe inn pakker med 64 ruller toalettpapir fra felleskjøpet med en gang, og alltid ha en ekstra liggende ett sted?

Hva ler folk av i dag? Finnes det en grense for hva man kan spøke med?

2008-01-25T19:45:00.000+01:00

Jeg skal skrive stil om humor, om hva vi i dag synes er morsomt og om det er noe man bør unngå å spøke med. Jeg har en del jeg kan skrive, for eksempel at man måten man spøker på har mye å si i forhold til hva man spøker med. Dersom man er nedlatende kan det være å gå for langt, men dersom man gjør noe mindre farlig kan det være fint.

Jeg har en del andre ting også, men jeg legger de ikke ut fordi læreren kommer til å kjøre stilen gjennom "vaskemaskinen" og selvom jeg ikke skriver akkurat det samme så kommer sikkert til å være likt nok til at programmet ser rødt. Jeg har ikke lyst til å stryke for plagiering.

Uansett, poenget mitt er at jeg trenger litt hjelp, og ville blitt veldig glad for noen inspill. Hva ler du av og hvor går grensen for deg når det kommer til hva som er lov og ikke lov?

(edit: forøvrig så snek det seg inn en leif i "oppdatert om" feltet på nettdagbok, det ble dobbelkonsonant i spøker og jeg skrev spøkker. Så vet dere at jeg er klar over det)

Fyllstoff: Feist

2008-01-14T20:58:00.000+01:00

Siden jeg har så vanvittig lite å si for tiden(sett med denne bloggens øyne, kjeften går i ett kjør den), og jeg bruker tiden min på alt annet enn skole og ting jeg normalt sett synes er gøy så poster jeg en musikkvideo i stedet. En video med Feist, som jeg liker å høre på.

Feist: My Moon My Man

Mens jeg sitter her og gjør ingenting(borsett fra å høre på musikk da, så har jeg laget en collage på Polyovore.com, inspirert av Feist. Det er utrolig hvor lang tid jeg kan finne på å bruke på sånt tull, men gøy er det^^

Kristine spiser sjokolade

2008-01-07T19:46:00.001+01:00

I dag har jeg spist sjokolade, bare en bit, ikke noe mer, men jeg hadde alle intensjoner om å virkelig nyte denne ene biten. Det var en tynn ganske stor bit. Litt for stor til å passe på tungen. Det var første negative inntrykk, men jeg syntes å huske at jeg hadde spist nettopp denne sjokoladen og likt den før, så det brydde jeg meg ikke om, jeg kunne jo bare dele biten i to, dobbelt så mye glede.

Jeg stappet så den første biten inn i munnen, nam, var det første jeg tenkte. Jeg knuste så sjokoladen i mindre biter og plasserte bitene midt på tungen for å la dem smelte. Nam ble til hmm som ble til æsj. Jeg likte ikke det som lå på tungen min i det hele tatt, kanskje det var kombinasjonen av 70% kakaobønner og appelsin som ikke var helt heldig? Eller måten appelsinsmaken var spredt ut på? Sjokoladens lag? Ikke vet jeg, men jeg kommer i alle fall ikke til å ta en bit av Freia Premium Dark Organge igjen. Etter en liten stund kjente jeg at jeg ble kvalm også, nei dette var tydeligvis ikke sjokoladen for meg. Smaksløkene mine husket visst ikke rett denne gangen, eller så har de forandret seg. Kanskje var det bare akkurat den sjokoladeplaten som var dårlig, den så relativt fin ut og var absolutt ikke utgått på dato. Hmm.

Neste gang prøver jeg en annen mørk sjokolade(jeg liker best mørk sjokolade, blir den for lys er det ikke noe godt), uten appelsinbiter og av en annen type. Burde jeg holde meg til mørk kokesjokolade? Den liker jeg jo allerede.

Mareritt - igjen

2008-01-02T14:40:00.000+01:00

JEg stod på et kjøkken og vasket opp, følte meg ikke helt bra, kjente at det var noe inne i meg som ville ut. Jeg så meg selv i speilet, armene mine og halve ansiktet mitt var lilla. Jeg begynte å vaske meg, var jeg allergisk mot noe? Var jeg syk? Så kastet jeg opp, det rant ut av meg. Først så var det klumpete, men ganske tyntflytene, så forsvant klumpene og vesken ble tjukkere, seigere og mørkere. Jeg kastet opp store mengder blod, strengt tatt så fløt det ut av meg, det var ikke involvert brekninger lengre. Så bare sluttet jeg og lillafargen forsvant. Jeg fikk panikk, jeg løp etter en eller annen som hadde lovet å kjøre meg hjem, jeg tigget og ba ham om å kjøre meg til sykehuset, men han nektet å komme i nærheten av meg. Jeg var jo syk.

Så ble jeg vekket, heldigivs. Bah, det var skikkelig ekkelt. Jeg har hatt mareritt i flere netter, men dette var definitivt det ekleste, mest på grunn av følelsen, jeg kjente at blod og gørr veltet ut av meg. Det var ikke noe ekkelt syn(det så ut som om noen hadde blandet rød konditorfarge med sirup), men det var en grusom følelse. Noe av det liker minst er å kaste opp(ganske naturlig eller hva?), og jeg blir helt skjelven av sure oppstøt. Jeg trenger vel ikke å si det, men sure oppstøt fikk jeg da jeg våknet, det var midt på natten og jeg klarte absolutt ikke å sove igjen. Jeg bare satt i sengen og ventet på at det skulle bli morgen, leste litt, bladde litt i klipp og lim bøkene mine(ja, faktisk) og skrev litt i notatbøkene mine.

Død over marerittene.

Anne fra Bjørkely

2007-12-09T12:11:00.000+01:00

Nrk sender denne rundt klokken elleve om søndagene(på Nrk Super) for tiden, og både jeg og min mor ser på. Jeg elsket Anne fra Bjørkely da jeg var liten, noe som er totalt rart. Hele serien, bøker så vel som TV-serie, er absolutt ikke min type underholdning i det hele tatt.

Det er den type ting jeg avskyr faktisk, og det var det eneste av sin sort jeg leste da jeg var liten/mindre. Jeg elsket det, og da begynner jeg å lure, hva mer ville jeg likt? Ting jeg rynker på nesen av i dag? Ville jeg likt dem? Kan jeg finne på å sukke hengivent mens jeg ser på/leser stolthet og fordom? Kanskje et dårlig eksempel siden jeg virkelig vrir meg i imaginær smerte når jeg ser dette(har aldri lest det, prøvde en eller annen gang for lenge siden, men jeg klarte det bare ikke).

Anne fra Bjørkely kan jo ikke sammenlignes med Stolthet og Fordom, men det er likevel litt det samme, kanskje jeg elsket at Anne var så dramatisk? Jeg liker godt å være dramatisk selv, jeg er en liten drama dronning inne i hodet mitt av og til, men har jeg en skjult, undertrykket lengsel mot historier som utfolder seg lenge lenge før jeg selv ble født? Historier av den tragiske, romantiske og hjærteskjærende typen? Jeg håper ikke det, for det hadde gjort vondt langt inn i hjerteroten.

Uansett så liker jeg Anne fra Bjørkely, det er en hjærteskjærende fortelling(det er en berg og dalbane av glede og sorg), men den er i alle fall morsom, selvom jeg må si Annes dramatiske talemåte gjør litt vondt, det er som om noen stikker meg med nåler hver gang hun setter i gang med sine fantasifulle taler og vinner alles hjerter med fantasien sin.

Det er i det hele tatt en serie bøker jeg egentlig burde klare å svelge, men jeg klarte det visst likevel, men jeg liker den første best, bare så det er sagt.

Battery Power 0

2007-12-08T20:26:00.000+01:00

Ja, da er jeg plassert foran daten etter nok en strevsom dag med julehandel, denne ganger var jeg alene, og ikke på Lagunen, men i Bergen Sentrum, som er mye bedre. Jeg fikk tak i alt det de ikke hadde på Lagunen og litt til.

Nå er føttene mine vonde, og øynene svir. Jeg stod opp klokken halv ni, noe som er alt for tidlig for en helgedag, men sånn går det når man skal på biblioteket før man drar på handel. Jeg klarte naturligvis ikke å la være å låne en bok eller to. Jeg lånte litt lett engelsk ungdomslektyre, så hadde jeg noe underholdene å lese på bussen. I'm Alice (I think) så langt er den morsom, om en noe treg. Jeg liker hovedpersonens noe skrudde syn på ting. Hun kom på skolen første skole dag i første klasse utkledd som hobbitt, og hun trodde faktisk at hun var en hobbit, og etter at dette gjorde henne til mobbeoffer har hun blitt hjemmelært...

Nuvel, jeg hadde ikke tenkt å prate om min nåværende lettlest bok(jeg har alltid noen sånne slik at jeg kan koble ut hjernen litt også).

Mens jeg leser kan dere høre litt musikk:

Julehandel = STRESS!

2007-12-01T20:20:00.000+01:00

Det er egentlig litt morsomt at jeg driver med sånt, julehandel altså, siden jeg for tiden er anti stress. Jeg er hjemme alene til i morgen i to tiden. Herlig.

Til poenget, jeg har handlet julegaver i dag, det ble bare halve, jeg var på lagunen og alle vet jo at lagunen ikke er stedet for shopping(nei, det mener jeg ikke ironisk). Tror dere ikke norlibutikken ikke hadde mer enn fem moleskine notatbøker av forskjellig slag? Ingen av dem jeg skulle kjøpe. Det ødela nesten hele dagen for meg, for mamma skulle få til jul, så nå må jeg til byn neste lørdag (og da mener jeg byn, som i langt unna lagunen og alle andre gigasentre) og kjøpe sånn til mamma, jeg må også på kjøttbasaren å kjøpe kaffe til henne(er ikke jeg snill kanskje?). Også må jeg komme opp med noe til pappa, så langt har jeg to julehefter. Ari Behn var forøvrig på signering på lagunen i dag, han signerte serviset sitt eller noe, for han var i glassvare butikk tingen. Anette synes han er skikkelig kvalm, så vi forsvant fra den butikken da han og en "hærskare" av tilbedere gjorde entre. Heh. Nuvel.

Altså i dag har jeg kjøpt en kopp, to tusjer(en til tekstil og en til proselen xD) + 2 julehefter. Snakk om julehandel... Beina mine verker, og som belønning til meg selv har jeg laget muffins, med eple i. Jeg har ikke turt å smake ennå. Jeg skal spare dem til etter tacoen, som jeg ikke har tenkt å lage før klokken ni, også skal jeg spise den mens jeg ser film. Kjeder jeg deg? Jeg er snart ferdig. Taco er alene hjemme mat.

Jeg liker å ha huset for meg selv fordi da har jeg hundre prosent kontroll over musikken som spilles. For de som ikke vet det spiller min far musikk flere ganger om dagen, særlig nå når vi har fått nye høytalere(de er litt for store for plassene sine, men lyden er fin^^). Jeg hører akkurat nå på White Stripes sin White Blood Cells, og venter på hakket(noen ganger går det fint andre ganger ikke *rister på hodet*)

Puh! NaNoWriMo = finito

2007-11-29T21:30:00.000+01:00

Akkurat nå er jeg mektig stolt av meg selv, jeg har klart de 50 000 ordene nødvendig for å ha skrevet en NaNoWriMo roman, og jeg kjenner at det gjør meg litt lykkelig, og at jeg driter i matteprøven jeg skal ha i morgen(jeg kan jo bare lese i engelsken i morgen).

Historien min er ikke akkurat god, men det at jeg har skrevet den ferdig, at jeg er tom for ord og at jeg for første gang i mitt liv har gjort noe sånt kjennes godt. Handlingen i historien er så som så og jeg gikk på en liten smell et eller annet sted og historien tok en desperat vending, jeg involverte til stor fortvilelse for meg selv *drumroll* vampyrer. Ja, faktisk. Egentlig så var det bare en morder som utgav seg for å være vampyr/trodde han var det, men så ble han det fordi jeg gikk tom for ideer til fremdrift. Jeg hev også inn ett aldeles tåpelig maskeradeball og litt sånn fjas. På et eller annet tidspunkt skrev jeg også inn en jente ved navn Maren og gjorde henne til hovedpersonen min sin bestevenn. Nuvel, det fikk meg jo ferdig gjorde det ikke?

Nå skal jeg ikke skrive så mye som ett eneste skjønnlitterert ord de neste dagene. Jeg skal bare slappe av og se dumme tv-serier og få gjort unna litt julehandel. Ja, for i over i morgen er det første desember, og da er det tid for å starte litt forsiktig på julen, og da er det vel bare rett og riktig at jeg kjøper gavene da også, eller hva?

Riktig, nå skal jeg gi meg.

Pulling your insides out

2007-11-22T20:41:00.000+01:00

Jeg skriver brev til julenissen og det lyder slik:

Kjære Julenissen(jeg vet forresten hvem du er, Elvis you're busted!)

Nuvel. I år så har jeg en ganske enkel ønskeliste, men den er likevel betraktelig lengre enn den jeg hadde i fjor, og jeg mistenker at det som troner på toppen er litt for dyrt, selv fra mamma og pappa, men man skal aldri si aldri. Så, julenisse, vær så snill og lever denne listen til de høyere makter, og del ut oppgavene slik at folk gir meg noe jeg vil ha, i stedet for ting jeg absolutt ikke vil ha.

1. Laptop.
2. Gavekort på bøker(jeg vil helst ha litt store summer, en av bøkene jeg ønsker å kjøpe koster 339 kroner)
3. Notatbøker(man får aldri nok, ALDRI!
4. Penner, blyanter og andre skrivesaker(og jeg mener ikke de blyantene til en kr. stykk. Jeg snakker skikkelige saker!)
5. Penger? (dette er uhørt, jeg vet det, men hallo!)
6. sjal som er herlige, mørke(svart/grå/lilla etc.) og tynne
Nå over til en mye viktigere liste, kjære nisse. Listen over ting jeg IKKE vil ha.

1. horrible sjal i rosa, brunt, blått eller oranje.
2. Salmebok(jeg har en fra før, ellers takk)
3. Lysestaker (jeg bor faktisk hjemme ennå og trenger ikke sånt. Jeg har en kopp, det holder)
4. Skåler (dette er en annen sak som er særs unyttig for meg)
5. hansker (jeg har ørten par fra før, og jeg trenger ikke enda ett som ikke kommer til å bli brukt)
6. klær(jeg er for feit for dem likevel, og jeg kan garantere deg at jeg ikke kommer til å like dem)

Hilsen meg.

Så kan dere se hvor dårlig jeg gjør det xD

2007-11-17T15:17:00.001+01:00

wordcount widgets

Nå har man fungerende Pc igjen - nesten

2007-11-11T22:47:00.000+01:00

word funker ikke skikkelig(det lukker seg i tide og utide), men PC-en funker i alle fall.

Jeg har endelig fått begynt skikkelig på historien jeg skulle ha til NaNoWriMo, selvom jeg aldri kommer til å komme i mål.

Jeg skal da prøve, men jeg skal ikke bli sur viss jeg ikke får det til. Jeg har tross alt tapt 11 dager, og det er en tredjedel av hele greia.

Så kanskje jeg skal sette meg et litt mer overkommelig mål?

Også skrive igjen til neste år?

Jeg vet ikke, men nå skriver jeg i alle fall, og det er deilig.

edit: Jeg har faktisk skrevet 3116 ord^^ Sove, nå...

Kristine fikk perime i posten, Kristine vant noe.

2007-11-03T13:13:00.001+01:00

Haha. Det er helt teit egentlig, men så er det litt morsomt da. Jeg er med på skrivebua.no, og legger ut litt tekster der når jeg er på skolen og sånn(skriver mye når jeg er på skolen) også har jeg lagt ut en tekst og den ble en av månedens tekster, men det visste ikke jeg før jeg fikk pakke i posten i dag, for jeg har ikke vært inne på lenge. Jeg skrev den etter å ha lest en tekst skrevet på samme måte i en norsktime. Også skrev jeg den i en fritime også har ikke jeg vært på skrivebua siden, også fikk jeg pakke i posten i dag. En notatbok + penn. Da ble jeg glad, for jeg har aldri vunnet noe før(utenom på basar og sånn xD)

Teksten:
(og jeg vet at det er mye tull i den xD)

Ingen vet.

Det er tidlig morgen. En 17 år gammel jente står på et bad og pusser tennene sine. En dame i begynnelsen av trettiårene sitter ved kjøkkenbordet med avisen og en kopp kaffe. En 25 år gammel mann ligger i sengen sin og sover. Ingen av dem vet helt hvordan deres dag skal bli, men alle har forventinger om noe bra.

Jenta tar bussen til skolen, damen tar kjører til jobben. Mannen sover fortsatt. Når mannen står opp sitter jenten sammen med vennene sine og spiser i kantinen på skolen. Damen sitter foran en Pc og skriver et brev til direktøren av et viktig selskap som kan gjøre henne rik. Mannen går ut mens jenta sitter i siste time og har historie. Hun er trøtt, han er opplagt. Damen sitter i møte med noen av sine ansatte. Hun forteller at hun kanskje må si opp noen ansatte dersom avtalen med det viktige firmaet ikke går bra.

Så ringer klokkene på skolen, jenta skal på cafè med venner. Mannen går forbi skolen og ser henne komme ut. Hun går på bussen, han også. Damen sitter på kontoret og gråter. jenta og hennes venner går av bussen, han følger etter. Jenten går inne på en café. Han går inn på en matbutikk. Damen snakker i telefonen. Timene går og mannen sitter på en benk og leser en avis, jenta går fra cafeen. Damen setter seg i bilen. Mannen kaster avisa i søpla og forlater benken. Jenta forlater vennene sine og går hjemover. Damen går ut av bilen og inn på matbutikken.

Mannen går hurtig, han ser seg rundt, drar jakken tettere rundt seg. Damen har handlet ferdig og kjører, det er litt kø og det går tregt. Jenta går sakte, hun ser seg rundt. Stopper og hilser på noen hun kjenner. Mannen har senket farten nå, han ser oppi en postkasse som er så full at det ikke er plass til mer. Han smiler. Damen er endelig ute av køen og kan kjøre normalt. Jenta er nesten hjemme. Hun stopper ved en lekeplass og setter seg på en benk. Hun tar frem telefonen og ringer til noen. Mannen er nå ved den samme lekeplassen, men han setter seg ikke ned. Han går forbi. Damen svinger inn på en ny vei.

Jenta legger telefonen i vesken og reiser seg for å gå videre. Mannen kommer tilbake, mot henne. Damen kjører opp bakken. Jenta smiler til mannen da han går forbi. Mannen snur seg, og går opp bak jenta. Damen skrur på radioen i det hun kjører forbi lekeplassen. Jenta prøver å skrike men det går ikke. Mannen har lagt hånden over munnen hennes. Han drar henne med seg. Damen stopper fordi det står en katt i veien. Jenta er fanget, livredd. Mannen ler. Damen begynner å kjøre igjen.

Jenta får ikke pute. Mannen føler seg fantastisk. Jentas ansikt får et blålig skjær. Mannen smiler, klemmer til. Jenta er ikke lenger tilstede. Mannen klemmer fortsatt. Damen svinger opp en vei og kjører nå i retning lekeplassen igjen. Noen ringer politiet. Det er for sent. Mannen løper inn i skogen, langs en snarvei. Jenta er borte. Damen stopper å snakker med noen hun kjenner. Mannen snubler, faller og slår hodet i en stein. Han blir liggende i veien. Noen prøver å gjenopplive jenta, men det går ikke. Politi og ambulanse kommer. Mannen ligger bevisstløs i en vei. Damen kjører igjen, ganske fort. Hun kom på at hun skulle noe senere. Jenta blir dekket til. Mannen ligger fortsatt i veien. Damen kjører fort, ser ikke ned på veien, bare fram. Mannen begynner å våkne, ser en bil. Damen kjører over mannen, mister kontrollen over bilen, krasjer i et tre.

Noen ringer etter ambulanse. Damen er fastklemt inne i bilen. Mannen ligger på bakken. Han puster ikke. Damen blir dratt ut av bilen. Ambulansen kjører henne til sykehuset. Hun blir operert, noe går galt. Damen puster heller ikke.

Nå ligger de alle i kister av tre, under seks fot med jord. Ingen puster. Ingen vet.

Carl I. Hagen, trenger du litt oppmerksomhet? Dakar.

2007-10-31T10:48:00.001+01:00

Han lanserer selvbiografi i dag, og det jeg har oppfattet er at han sier han har gjort så mange feil, det han vil at vi skal tenke er. "INRØMMER HAN DEM?????" oh my god, dette må vi lese. En FrP mann som innrømmer sine feil. wow. Men det han egentlig sier er "SE SÅ MYE MAKT JEG HADDE. MWAHAHAH!". Også slenger han selvfølgelig dritt om andre politikere. Jeg skjønner hvorfor noen kans synes dette er moro. Sitt eget lille sjalusi drama har han også. Boken er komplett! Ja, også elsker han kona si da, men det må han jo skrive.

Jeg trengert vel ikke å si det, men jeg takler ikke den mannen. Han gir meg en dårlig følelse, men han er jo underholdene da, til et visst punkt.

Noooo!

2007-10-31T10:33:00.002+01:00

Det er krise i heimen. Pc-en er infisert med virus! NÅ! Det er jo NaNoWriMo!

Men det som er morsomt er at jeg har ikke merket noe til det, mens mamma har merket masse til det. Vi har jo flere brukerkontoer så kanskje hva det nå enn er har satt seg fast på hennes xD
Hun har masse problemer, men jeg hadde ingen da jeg var på i går. Håper jeg fremdels ikke har noen, eller at hun har fått fikset noe av det til i morgen(riiight). Eller eller. Hvor er de datakyndige når man trenger dem? BORTE VEKKE!

Jeg har lånte sokker på xD De var rene når jeg lånte dem altså, og jeg skal levere dem til bake i ren tilstand. De er lilla. Vi hadde gym i dag, basket, og det var faktisk gøy, for vi vant alle kampene(selvom det ikke var min fortjeneste xD)! Det er sterkt.

Jeg havnet på det konkurranse laget da -_- det er så typisk, jeg som er verdens elendigste når det kommer til sport. Ich bin lat.

Vi skal begynne med egentrening i gymmen. Jeg skal svømmer, og sykle og gjøre styrketrening. Woot. I fire uker. To økter hver uke i fire uker. Scheise.

Okay, nå skal jeg slutte å prate om gym, jeg kjenner at jeg blir trøtt av det.

BIFF med skolen i morgen.

2007-10-23T15:37:00.001+02:00

I morgen skal Kristine og sosant klassene + geofagX + sosiologi folkene i tredje(men de driter vi i) være snille å møte opp utenfor kinoen klokken kvart på ni, noe som igjen betyr at vi må sette oss på en buss minst halv åtte(og siden vi ikke tar noen sjanser tar vi den bussen som går ti på halv, eller kanskje ti over sju) noe som igjen betyr at en sitter på bussen når en vanligvis ligger og sover, det betyr også at jeg må stå opp halv sju. Dette er ikke bra.

Det som er bra er at mens jeg slipper unna den halve dagen med "internasjonal dag" og matte(og i og for seg sosant, men siden det er med den man er på BIFF utelater jeg den ikke, men jeg slipper klasserommet xD). De andre elevene må være på skolen og leke i og u land og gudene vet hva. Også må de ha vanglige fag etterpå. So yay for film.

Ikke for det, jeg tror nesten jeg er en av de få som faktisk vil. Jeg mener, det er folk som heller vil være på skolen(WTF?) Greit, jeg skjønner det jo, men i fjor gikk man rundt i et mørkt rom og sa potet, potet og sånn, lekte sheriffen og gjett hvor mange mennesker som bor i det og det landet i forhold til landområdene.

meh. Over og ut.

Marerittjenta lever

2007-10-20T17:21:00.000+02:00

Jeg har hatt det veldig fint i det siste med tanke på mangelen på mareritt, men jeg fikk ikke leve i fred så lenge. I natt var det tid for urolige drømmer igjen. Jeg tenkte jeg skulle fortelle, ettersom jeg har vært litt bloggelat i det siste og hodet mitt trenger å skrive.

Jeg var på leir, sammen med Katrine. Leiren lå ved enden av en ganske stor og asfaltert vei, som ledet ut til en skikkelig motorvei, men vi kunne ikke høre bilene. Vi hadde vært der en uke og skulle være der enda en uke. Vi gikk en del på tur i skogen, og det var her ting begynte å skje. Katrine kom til meg og sa at det hadde vært noen som fulgte etter henne når hun gikk på tur, og hun bestemte seg for å ikke gå inn i skogen igjen. Men så kom leirlederen og sa at alle sammen måtte pakke sammen sakene fordi vi måtte dra, det var tydelig hat han hadde panikk. To av jentene i leiren gikk inn i skogen, de skulle på do(hvorfor de gikk inn i skogen vet jeg ikke, det var faktisk ordentlig do på stedet). Vi andre pakket. Katrine var klar rimelig kjapt og begynte å se seg rundt. Hun merket at det var en mann, som jobbet på leiren, som oppførte seg rart, han virket mistenksom. Katrine gikk litt rundt og snakket med folk og blikket hans fulgte henne. Hun kom til meg og sa at det var han som hadde fulgt etter henne i skogen.
Så kommer de to jentene løpene ut fra skogen og begynner å pakke så fort som fy. Jeg selv var ferdigpakket og stod klar for å vente på bussen, men så kommer mamma og pappa. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil bare vekk derifra for nå kom bussen og mamma og pappa ville ikke dra. De sukket og sa at jeg kunne bare ta busssen også forsvant de. Katrine på sin side sa at hun skulle gå, også gikk hun nedover veien.
Jeg gikk på bussen, men det kostet 740 kroner og jeg hadde ikke så mye og måtte gå av igjen, så prøvde jeg å ta på meg skoene mine(som jeg ikke hadde rukket å ta på fordi bussen holdt på å kjøre fra meg), men det gikk ikke. Så prøvde jeg å gå etter Katrine, men jeg kunne ikke gå. Så hørte jeg de to jentene som hadde pakket så fort hviske sammen. For de var der ennå, de ventet på å bli hentet. De så meg ikke. "Skogens dronning er sint, og hun kommer snart. Hvor er bilen!" De blir hentet og jeg er alene igjen.
Så kommer det noe ut fra skogen, det er ikke godt å si hva det er for noe, det pakket godt inn i noe grønt stoff. Det er surret inn i det, også har det en kappe utenpå. Det svever over bakken og ser veldig skummelt ut.
Også våkner jeg.

Bah, Jeg hater sånne drømmer. Død over dem.

Da jeg var liten(for det er såååå lenge siden, null dager ca.)

2007-10-14T00:32:00.001+02:00

Hei og hopp, velkommen til barnebloggen, i dag skal vi snakke om kinderegg, barne-TV og alt det andre som var så mye mer spennende når jeg var liten.

Første post på programmet er altså kinderegg, når man var liten var det stas med kinderegg, og jeg synes det er stas enda, men det er kun stas når man får puslespill og ting som kunne bygges. det er jo det som er det gøye, jeg er ikke interessert i noe som er ferdig, med mindre det er en veldig fancy bil, men da må den være fancy, nesten som den gule ferrari lekebilen jeg hadde når jeg var liten(hvor er den hen? Den vil jeg ha!) eller min übercoole(ja de sier cool på tysk) politibilen min. Uhm, kindersjokoladen var også mindre kvalmede og mer tidkrevende da jeg var liten(det kan ha noe med at munnen min var mindre og jeg var nødt til å ta mindre biter). Og har/hadde ikke barbie noen barbie-egg? Kinderegg var forøvrig et hett samtale emne i ett eller annet friminutt denne uken, dersom jeg ikke husker helt feil, noe som i og for seg er godt mulig.

TV for barn, altså, jeg vet at mamma og pappa elsker det de så når de var små, og at det har noe med hvordan du føler når du ser på det, men er ikke mye av det som sendes nå veldig dumt? Jeg ser en del på barne-tv på NRK(som jo er det eneste av sitt slag for en uten et stort arsenal av barne-kanaler) og det er virkelig mye som er kjedelig. Jeg liker Sauen Shawn, det er kult. En ting jeg aldri klarte å like når jeg var målgruppen var UHU, de sender det nå og jeg synes det er like dumt fremdeles. Mine favoritter var Flukta Frå Dyreskogen, Mummitrollet, Daniel Duppsko(det var vel egentlig bare sangen jeg likte), Paddington, Huset Med Det Rare(det var egentlig bare Marianne og Pingu jeg likte, Marianne var helten min når jeg var liten) og Portveien 2(alle hus burde ha sin egen giraff).

Daniel Duppsko fra allemannsland,
liker å plaske med bena i vann.
I vann, parafin og en kanne bensin,
så skoen blir skinnende blank og fin.

Jeg var også glad i filmer/TV-serier av det slaget som ikke ble sendt barne-TV, men var for barn, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Emil, Danny og den store fasanjakten, Narnia og denslags ting. Det var noe jeg var veldig glad i, mer glad i enn barne-TV egentlig.

Andre ting som var mye mer spennende når jeg var liten var å gå på tur, for da visste jeg jo ikke at det ikke var farlige dyr i skogen og sånt, når vet jeg jo hva som lever her, men når jeg var liten var jeg overbevist om at det levde gauper her i området, jeg var brennsikker på det, jeg trodde også på ulver. Særlig det med ulver, for jeg var mer redd for dem enn gaupene(gauper er jo et kattedyr og jeg liker kattedyr, ulven ligner mer på hunden, og jeg liker ikke hunder). Jeg vet ikke om dette er noe keg pleide å drømme eller ikke, men jeg hørte ulvhyl ganske ofte, og da ble jeg jo mørkeredd såklart. Akkurat det var gangske spennende, for jeg var en sånn unge som skulle være drittøff, jeg skulle ikke være redd for noe(men egentlig så var jeg redd for alt) og synes derfor det var spennende(om enn så skummelt at jeg kunne tisset på meg om jeg ikke hadde hatt kontroll). Fantasien min som barn var sånn, alt ble skummelt og farlig, men jeg likte jo alt det, det var sånt jeg tenkte på. Farlige dyr og mordere, og kidnappere.

Jeg tror jeg gir meg nå, har sittet her og skrevet i en hel halvtime.

Kjære søte små, jeg er liten jeg også.

2007-10-08T17:12:00.001+02:00

Dagen i dag var veldig slitsom, men den hadde sine lyspunkter og glade episoder. Og i denne posten skal jeg fortelle en av dem (*dramatiske lydeffekter*)

Det var en gang en elev ved navn Kristine, hun hadde to fritimer etter lunch og slet veldig med konsentrasjonen, og droppet historieleksene til fordel for en bok med vampyrer, vardyr/lykantroper, spøkelser, havfruer og andre vesner, deriblant mennesket. Alt dette var vel og bra, men Kristine merket at hun ble tørst, gikk i skapet sitt og oppdaget at der var det ingen drikkeflaske! "Å nei, hva gjør jeg nå?" sa hun og stirret rundt seg, noe forvirret. Det var da hun fikk en lys idè, hun skulle gå på butikken! Og det er her det bli skummelt, for når Kristine kom ned på butikken så stod det en gjeng jenter utenfor døren, Kristine skyndet seg forbi, uten å se på dem i tilfelle de skulle eksplodere.

Inne i butikken plukker Kristine med seg en Pepsi Max og går til kassen, mens hun står i kø ser hun ut på jentene. De var ikke så skumle likevel, helt vanlige jenter. De var tre nå, i sted hadde de vært syv. En av dem trengte virkelig en frisør, det var helt sikket, for noe hadde gått alvorlig galt med den bleikinga, håret så i grunn ut som om det hadde litt lyst til å rømme fra hodet hennes. Stakkars hår. Dette fikk Kristine til å smile litt, og hun forlot butikken i godt humør.

"Du kan du kjøpe røyk til oss?" en av jentene ser på Kristine med bedende øyne. Kristine smiler og rister på hodet. "Nei," hun ler litt inne i seg, for Kristine hadde jo aldri fått kjøpe røyk på butikken, de vet jo at hun ikke er 18, og hadde de ikke visst det hadde de sett det. "Jo vær så snill da..." ba jentene. Kristine sa bestemt nei. Og gikk. De tre jentene geipet etter henne der hun gikk, de trodde ikke hun så det, men det gjorde hun.

Kristine flirte hele veien tilbake til skolen.

Denne fortellingen er bare litt sann, inspirert av flere virkelige hendelser.

hysj, Kristine sover

2007-10-06T02:23:00.000+02:00

Helt sant, jeg sover. Jeg sitter ikke oppe og snakker med folk på internett som jeg ikke kjenner og leser blogger, ikke i det hele tatt.
Jeg har ikke sett film heller, nehei, absolutt ikke.
Og jeg er i alle fall IKKE overtrøtt, sant?

Og jeg skal ikke opp klokken sju i morgen heller.

helvete fire og en halv time til?

knis. Koffein+sukker+no sleep = fun.
Eller ikke.

Jeg er da ikke noe jævel med støvler? Fydda.

have a nice night ladies and gentlemen.

Og jeg var helt sikker på at noen gikk utenfor her i sted, så jeg trakk for gardinene. Jeg var forøvrig også helt sikker på at noen var INNE i huset nettopp nå. Det er vel spøkelset igjen. Skumle spøkelset.

Jeg tror foresten at jeg må finne sengen nå, dersom jeg mot formodning skal gidde å dra ræven min opp av sengen i morgen. For jeg må på butikken nemlig, for tror du ikke mamma og pappa klarte å spise opp MITT snop FØR de dro? Hæh? Også må jeg hente pakke^^
hmm, kanskje jeg får bok i posten også? Det hadde vært stas.
-.-

Geniale ideer, de kommer

2007-09-29T23:33:00.000+02:00

også går de.

Omtrent sånn som dette:

Kristine leste ikke til tyskprøven, gjett hvordan det gikk -_-

2007-09-25T12:15:00.000+02:00

Jeg skrev to stiler i stedet da! TO! på en dag. Da var jeg flink, men jeg synes engelsk og norsk er viktigere enn tysk. For tysk er et ekkelt språk

Ich hasse deutsch, Ich verstehe es nicht, un ich habt es im jahre gelernt oder etwas... Disem Jahre bist Jahr funf! Und ich kan nicht sprachen oder schreiben eine setzung... Ich kann nict denken. Ich bin eine dumkopf

Sånn da hadde jeg fått ut det. Kasus suger.

Nå har Kristine næringslivsøkonomi, og jeg holder på å sovne, jeg er så trøtt og så tett i hodet(les nesen), jeg vil sove, men jeg skal svømme etter skolen. Jeg og halvårskortet mitt^^

Friminuttet var ferdig for fem minutt siden, ,men det er nesten ikken noen som er kommet inn så jeg skriver litt til jeg.

Nå har jeg lest en masse blogger uten noe nytt i. Jipppeee.

Nå gjøre høyre hånden vont igjen så jeg sier ha det bra til dere.
*vinke ferbrilsk*

Kjedelig dag -_-

2007-09-18T17:33:00.000+02:00

Jeg så en dame med veldig stygg topp på seg i dag, det var ekkelt. For man skal nemlig ikke vite at hun hadde på seg rød BH under toppen. Og at den ene puppen nesten datt ut. *grøsse* Man går ikke med tynne hvite topper og putter røde BH-er under! I alle fall ikke når BH-en er for liten. Til og med jeg ("Kristine du eier jo ikke stil") vet det, til og med jeg. Så damen, viss du leser dette(HAHAHA!) se deg i speilet før du går ut i morgen. Takk.

Ellers så har vi delt sosiologi og sosialantropologi(#%&+¤% satans vanskelige ord) klassen i to. Og jeg tror vi har en ny jente i klassen. Men jeg er ikke sikker. Ellers så har jeg spist bolle(Fysj) og drukket pepsi Max(de hadde ikke Solo, de feigingene). Og fylt på busskoret mitt^^ Nå kan jeg ta bussen igjen. Hehe.

Jeg er små hyper/overtrøtt jeg er ikke helt sikker på hva som feiler meg for jeg har sånne perioder der jeg er veldig trøtt også blir jeg veldig lite trøtt.

Jeg burde gjøre lekser, men jeg gadd ikke å ta bøkene med meg hjem(egentlig så bare glemte jeg at vi hadde en laaang norsklekse, men det trenger ikke du å vite)

Meeep.

Over og ut.

Bloggeti, bloggeti, bloggeti, bloggeti.....

2007-09-17T20:32:00.001+02:00

I dag overhørte jeg noen snakke om blogger på skolen. Jeg hørte ordet blogg og ørene mine ble en meter lange. Det jeg fant ut var at det var noen på skolen som blogget, og at denne personen synes den bloggende personen var veldig teit. Tenke seg til!

Så, det er klart jeg måtte prøve å finne ut hvem, men problemet er da hvor blogger denne personen? Det er jo en uendelighet av muligheter, på norsk eller engelsk? Eget domene? osv. Så jeg satt egentlig ganske fast akkurat der. Jeg prøde å finne igjen bloggene til folk jeg vet blogger, men det klarte jeg ikke helt, og ikke tro at det var så mye å hente der jeg kom.

Men det var tjue vakre bortkastede minutter det ja. Bare Nesten ble til.

Uansett, jeg er for nysgjerrig for mitt eget beste, jeg falt nesten av stolen i iveren over å faktisk overhøre noe interessant, og ikke fnisende jenter på doen, eller noe sånt.

Jeg har vært usunn i dag, og i morgen vil jeg svømme, men det blir ikke før onsdag, minst.

2007-09-15T00:33:00.000+02:00

Noen dager er og blir trege, jeg har nettopp vært igjennom en. Og nå er jeg så trøtt at jeg kunne besvime. Likevel sitter jeg her. Jeg venter på at den maskinen jeg sitter på skal jobbe seg ferdig, for jeg kjører diverse programmer. Sånt tar tid.

Der var det ferdig jo! Wow, akkurat når jeg drev og sutret. hmm. Vel. Jeg har hatt den videoen som jeg postet her på reapeat en stund nå. Pene sangen^^

Jeg er syk(newsflash :p), halsen er sår, feberen 'høy' og hodet tungt og vondt. pssh.

God natt xD

hyyyah!

2007-09-10T21:25:00.000+02:00

Dagens store spørmål er, STEMTE DU VED VALGET DA?

eheh, nei, jeg er ikke gammel nok, men jeg har blitt spurt likevel, av en helt tilfeldig person på flåten. Jaja, neinei og sånn er det.

Dagens nest største spørsmål er, hvem er verst, "fjortiser" med et tjukt lag med diverse kremer og puddere og sånn eller damer som er "godt voksne"(40+)? Det har jeg tenkt litt på nemlig, og er de i nærheten av hverandre mentalt sett?

Jeg bare lurer, for jeg så et par i dag, mor og datter sikkert, og de var helt like, viss man ser bort i fra alder. Det var i grunn ganske skummelt. De var virkelig sparklet, og jeg, som den idioten jeg er, stirret uforskammet på dem og gjorde dem trolig mektig irriterte.

Hmm, jeg skal skrive stil snart, men jeg er ikke sikker på hva den skal handle om. Skal jeg skrive noe med tittelen "Leselyst"/"leseglede" (noe i den retningen) eller et kåseri med tittelen "Ikke fuck med norsken min"? That's the question. Føler ikke for å skrive artikkler om det norske språk og sånn akkurat denne uken. Desverre.

"humøret" har intruffet

2007-09-02T13:41:00.000+02:00

Endelig, det har vært velsig fraværende den siste tiden og nå sitter jeg her og nesten sprekker av kreativitet og "handlekraft", men så stopper det fordi jeg sitter her og er i bunn bare meg selv og meg selv er en veldig usikker person som mangler handlekraften som skal til for å faktisk gjøre alt det jeg nå vil og ser for meg at jeg kan gjøre. Ting jeg vanligvis ikke får til fordi "humøret" ikke er der. Det er jo ikke et humør, mer en sinnstilstand, noe jeg ikke klarer å beskrive som noe annet en en form for kreativitet som sender meg inn i en verden jeg vanligvis ikke bor. En verden jeg gjerne skulle bodd i til all tid.

Denne verdnen er skjør, men vakker, alt er dust og lyst og enkelt, slik føles det, men egentlig er alle fargenyanser tilstede i denne verdnen, det bare føles ikke slik, og sånn er det perfekt. Jeg merker hvordan alle ord høres bedre ut inne i hodet mitt når jeg er i denne verdnen, hvordan jeg får det til, hvordan jeg klarer å beskrive det jeg vanligvis ikke forstår og hvordan jeg virkelig vil sy de putetrekkene. Det er så mye jeg vil når jeg befinner meg i denne verdnen, men jeg kommer aldri noen vei, jeg dras ut av verdnen sakte, men sikkert.

Jeg vet aldri riktig hva som utløser denne verdnen, hva som gjør at hodet mitt pluteslig ser alt på en ny måte, det kan være mye rart, i dag tror jeg det var Dagbladets ekstramagasin. Det er ofte bøker og fortellinger som drar meg inn, men i dag var det altså Dagbadets ekstramagasin, en annen gang var det treet utenfor vindet mitt, det er så mye som utløser dette humøret, men det er så vanskelig å vite hva det er og når det kommer. Men jeg blir like glad hver gang, det er så deilig å føle ting på den måten jeg gjør når jeg er i denne verdnen som er så fantastisk.

Det er som om jeg kan gjøre hva som helst, bare at jeg ikke kan det. Det vet jeg jo, innerst inne, og da slutter ting å fungere og jeg lukker øynene og drømmer i stedet. Som oftest er en tekst eller to det eneste produktive jeg kan vise til når jeg har vært borte i denne verdnen en stund, men for meg er det nok og disse tekstene blir små ting jeg kan gjemme på, de fanger litt av følelsen jeg får når jeg er der.

Når jeg ikke er der, når jeg er helt vanlig, da lengter jeg etter å være der. Det er litt rart kanskje, men stedet er så fint og alt er bra når jeg er der, jeg trenger ikke å tenke på at jeg skal på skolen dagen etter og at jeg er nødt til å gjøre den leksen, eller at lilletåen min verker, det spiller liksom ingen rolle da, for jeg er opptatt av helt andre ting enn å bekymre meg over dumme ting ingen andre ofrer en tanke.

Det er en form for frihet, en form for frihet som virkelig er nødvendig for en person som meg, for jeg er fanget av min egen hjernes begrensinger, men av og til så forsvinner de, og da kan jeg være fri, om enn bare for en dag, en time eller ett minutt.

Dette "humøret" blandes ofte med et annet ett, ett jeg har skrevet om tidligere, og når jeg er i dette humøret presses det gjerne ut en del blogginlegg som bluir merket tankestrøm. Ikke alle kommer fra dette/lignende humør, men noen gjør det. Og de er fulle av sånne tanker jeg vil ta vare på, uansett hvor teite de er så er de fine likevel.

Skoledebatt = morsomt

2007-08-30T15:48:00.000+02:00

Det var skoledebatt på skolen i dag, og det var gøy, morsomt i alle fall. Jeg lo, mye. Noen ganger krangler de på plan med små unger. "Nei den er min" "Nehei, miiiin!" osv.

Bare at i stedet for plassen i sandkassen så er det om litt større ting. Jeg selv vil ha et hjørne i sandkassen sånn at jeg kan se alle sammen samtidig. Det var underholdene, og jeg samlet lapper etterpå, men ikke fra FrP(noen ble stappet inn i hendene mine likevel).

Ja også skal vi leke politikere neste uke, og ha sånn klassedebatt, og tror dere ikke at jeg og to andre ble tvangsvalg til å være Frp-ere da? Hvordan kan de gjøre noe så fælt mot oss? Det var ingen, jeg gjentar INGEN, i klassen som ville være Frp, men noen måtte jo være det, for Os er tross alt en Frp kommune og da må man ha det partiet representert, men ikke i meg, det kan jo bli litt artig når vi skal "debattere" for Frp kommer til å ha et usannsynlig dårlig forsvar.

scenario:
*random parti*: Vi synes sånn og sånn.
Frp: ja altså vi mener liksom sånn der da, men.. *latter*
*random parti* Dere mener sånn der fordi at?
Frp: Eh *stirre på hverandre* Vet ikke...

Og jeg vedder på at det er jeg som kommer til å snakke fordi det bare blir sånn, jeg er for svak til å si nei takk. Jeg sier nei, om og om igjen, men så når det kommer til stykket så er det jeg som snakker. Jeg vil ikke. Vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Men skoledebatten var morsom, hurra!

KrF sleit litt...

Fra skolebenken | den forsvunne vaskedamen

2007-08-28T12:16:00.000+02:00

Det er min nye etikett/tag, den jeg bruker når det jeg skriver blir skrevet på skolen, så skal alle få se hvor mye jeg kjeder meg når vi sitter ved PC-ene på skolen, jeg kan også fortelle at de postene med fra skolebenken som etikett/tag sannsynligvis er kortere, og blir avsluttet med nå kommer læreren eller der var fritimen slutt. Jeg vil fortelle en liten historie jeg spant oppe i hodet mitt for noen minutter siden, kidnappingen av vaskedamen.

Jeg kom ut fra Pc-rommet, svingte til høyre mot kantineområdet, jeg merket at gulvet var glatt og kikket ned. Jeg stod i en dam av vann og skum, jeg hadde ikke sett det før fordi jeg var oppslukt av alle menneskene foran meg, jeg har det med å stirre på mennesker i stedet for det jeg holder på med. Nå så det ut til at jeg var den eneste som ikke hadde sett skumdammen. Jeg kikket meg rundt, hvor var vaskedamen? Hun burde jo vært der og tørket opp, var det ikke hennes vann kanskje? Jeg så henne ikke noe sted. Jeg trodde at hun var på utstyrsrommet eller et av toalettene. Jeg kikket meg litt rundt, stakk hodet inn på jentedoen, der var det bare en haug med jenter som sminket seg. Jeg gikk ut igjen og så at moppen til vaskedamen l slengt langs veggen, selve vasketrallen stod fint parkert foran bibliotekdøren. Her var det noe merkelig. Vannet var en plass, moppen en annen og trallen en tredje. Vaskadamen burde vært midt i mellom. Men hun var ikke der.

Jeg tenkte naturlig nok ikke mer på det og gikk til timen min, vaskedamen var kanskje bare på do, eller så hentet hun noe et annet sted. Eller kanskje det var vaske krise et eller annet sted i bygget. Det var jo litt rart da at hun skulle gå fra vann på gulvet og bare slenge fra seg moppen, men det kunne jo henne at de trengte akkurat hennes ekspertise til noe.

Etter den neste timen begynte jeg å lure, vannet var fremdeles i gangen utenfor PC-rommene og jeg ble nesten litt bekymret. Hvor var vaskedamen? Jeg hadde ikke sett henne noe annet sted heller. Jeg hadde sett de andre, de vasket i vei, og hadde kaffe pauser. Ikke noe uvanlig der, og det var da jeg begynte å lure. Men jeg tenkte at kanskje hun hadde fått en telefon om at noen i familien hennes hadde vært i en ulykke, dødd eller noe annet tragisk noe. Det var sikkert noe sånt, det ville forklare at hun bar forsvant i en fei og lot alt ligge igjen. Jeg dro hjem, uten å tenke noe mer på vaskedamen.

Dagen etter kom jeg på skolen og oppdaget at vaskedamen fremdeles var borte, jeg overhørte to andre vaskedamer snakkeom hvordan hun bare hadde forsvunnet en eller annen gang dagen før og at de hadde måttet rydde opp i rotet etter henne. De var redd for henne, de hadde prøvd å ringe hjem til henne, men ingen hadde svart. Der og da tenkte jeg at de var fryktelig uoppmersomme som ikke hadde lagt merke til det dagen før, de arbeidet jo sammen med henne.

Senere på dagen overhørte jeg mer og de hadde visst sendt noen hjem til henne, men hun hadde ikke vørt der heller, og ingen av hennes familie hadde sett noe til henne. Dersom hun ikke dukket opp senere på dagen da skulle famien melde henne savnet. Jeg trenger vel ikke si det, men hun dukket ikke opp. Jeg måtte selv snakke med politiet, for jeg la jo tross alt merke til ca. når hun forsvant. Det er gått flere måneder siden hun forsvant nå, og hun er ikke funnet. Politiet har gitt opp alt håp om å finne henne og familien fortviler, slik er det jo med de fleste forsvinningsaker uten resultater etter en liten stund, og denner er intet unntak.

Hvordan kan en vaskedame forsvinne midt i en skoledag? Med folk i gangene til alle tider?

Der kom læreren :p

rødmepost

2007-08-24T14:07:00.000+02:00

oh yes.

Nå begynner skolebloggingen for alvor, jeg kommer nok til å tilbringe en del timer på datarommet i uken, så det blir skoleklaging over en lav sko etterhvert. Beware, beware.

Uansett, jeg tror jeg er knall rød i ansiktet, jeg føler at jeg er det i alle fall. Jeg hater mit forræderiske ansikt. Det blir rødt uten grunn, det ser ut som om jeg rødmer konstant, og jeg gjør jo det, men det finnes ingen grunn. Jeg bare rødmer. Det kan være at jeg er varm, men jeg frøs rett i sted, derfor så tror jeg ikke det er det som er grunnen. Jeg tror det er noe annet.
But what?

Der kom læreren...

Første skoledag etter ferien, del 2

2007-08-20T12:51:00.000+02:00

Så var dagen unnagjort, og det er en virkelig god følelse.

Men jeg kommer til å være nervøs nok i morgen også da jeg må til studieinspektøren og snakke om fagvalg for jeg tror ikke jeg fikk spansk, nemlig, og derfor må jeg inn å velge nytt fag, og da blir det nok næringslivsøkonomi på meg da. Ujeh...

Men da sitter jeg fast i tredjeklasse og MÅ ta enten et realfag, rettslære eller datagreier....
Og av de tre så er vel datagreiene(yes, jeg kan ikke dataspråk og vet ikke navnet på faget en gang, det der kommer til å gå rett vest, men det skal jeg ikke tenke på nå) det beste..

vel vel, nå er det bare to år minus en dag til jeg utskrives fra gymnas og er en litt mer utdannet kvinne, men så bærer det vel avgårde inn på diverse høgskoler/universitet og greier. Jeg ser for meg at jeg kommer til å slite med utdannings valg...

blæææææ.

Jeg er ikke skapt til utdanning, rettere sagt jeg er ikke skapt til skole, men jeg finnes ikke praktisk, så da sitter jeg her da, på skolebenken til håret detter av, eller noe sånt.

Og jeg som alltid så for meg at jeg skulle bli en kreativ voksen/gjøre noe gøy, vel, det skjer jo ikke.

Nei, nå skal jeg bekymre meg for hvordan jeg skal tørre å snakke med han inspektøren i morgen, jeg er, igjen, angstfylt.

første skole dag etter ferien, del 1

2007-08-19T16:56:00.000+02:00

I morgen starter skolen, og jeg kommer ikke til å sove i natt.
Den verste dagen i året er den dagen man begynner på skolen.
I alle fall er det det for meg. Når jeg nå skal begynne i andre klasse på gymnaset, så føles det ikke noe lettere enn å begynne i første, for når man begynner i første har man rett til å være usikker og venneløs, det er ikke like lett å begynne i andre klasse og være i den samme situasjonen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarer det men jeg er livredd, jeg klarer ikke spise, det kjennes ut som om jeg har stein i magen, og jeg kommer ikke til å sove i natt. Jeg er mer nervøs enn jeg var i fjor. Jeg er redd jeg kommer for sent, jeg er redd for at trappene skal være fremmede igjen og at jeg nesten faller ned på folk, igjen, og at jeg er redd for alle de nye førsteklassingene, jeg er redd for hvem som kommer fra NN, på samme måte som jeg var redd i fjor.

Jeg virkelig hater første skoledag, det er virkelig den verste dagen i året, verre en jul og bursdager og alle andre skumle dager. Det er vel ikke nødvendig å si at siste skoledag er en blanding av lettelse og redsel, for den neste skoledagen er den første. Jeg kan bruke flere uker før skolen faktisk begynner på å grue meg, i fjor ødela jeg de siste to ukene av ferien for meg selv. Jeg sov lite, spiste lite og var i det hele tatt irritabel.

Jeg hadde håp om at jeg skulle klare meg bedre på gymnaset enn på ungdomsskolen, men nei, det er verre, jeg klarer ikke si ting til folk, og hver gang noen snakker til meg i en time blir jeg nesten stum og piper frem noe. Jeg går rundt og ser ut som om jeg er i en begravelse, glor på folk, og er generelt redd.

Jeg har jo folk å snakke med og sånn, men, jeg er redd likevel. Det tar meg evigheter å kunne snakke fritt med personene, og jeg føler at jeg er i et univers som ikke er mitt.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at i år kommer til å bli bedre, nå er jeg jo trygg på bygget i alle fall, også er jeg jo bedre med mennesker nå, men jeg er jo ikke det, jeg har tatt et kjempeskritt bakover, igjen. Og det gjør meg så sint, og når jeg er sint da funker jeg ikke, da vil jeg bare gjemme meg på rommet mitt, i sengen min, med en bok, eller noe annet som distraherer.

Arrrg, jeg funker ikke.

Da er jeg hjemme igjen.

2007-08-14T17:58:00.000+02:00

London var som London er, vakker. Jeg dro altså den åttende August og kom hjem i går(den trettende for de som ikke gidder å tenke) og jeg har hatt det fint. Viss du ser bort fra at hotellrommet var bittelite og at jeg og mamma delte en bitteliten dobbelt seng. Min del var mindre en sengen min hjemme, og min seng er liten(jeg synes den er fin jeg, men alle som ser den sier at den er liten, som i smal, ikke kort). Det var det verste. Jeg sov omtrent ingenting, og siden vi travet rundt hele dagen var det ikke helt bra.

Jeg summerer opp høyepunktene:
DE morsomme butikkene I Carnaby St og Kingly Court(bruktbutikker med morsomme klær, det var spesielt en som tiltrakk meg). Storartet.

Portobello road, dere vet, det umåtelig folksomme markedet som finnes der om lørdagene. Det var veldig gøy. Mye smykker(og for de av dere som har kikket på min engelske blogg[dvs. ingen] så har dere fått med dere min siste *kommer ikke på ord på norsk skriver derfor det engelske* obsession) og annet gammelt krimskrams som kostet veldig lite. Man kunne få de utroligste smykker, og de enkleste xD Det var en dame som solgte nåler å feste sjal med, de var absolutt fantastiske. Der og da skulle jeg ønske jeg hadde et sjal å bruke dem i, men det har jeg ikke. Det var mye mer, men det fikk vi ikke sett, for mamma orket ikke mer(jeg kunne nok holdt ut litt lenger. Det var en del ting som var interessant for meg der...), men vi hadde vært der i noen timer så det gjorde ikke så mye. Det var ekstremt mye folk, det var kø gåing lenge før vi kom frem. Dersom noen ville stjele lommebøkene til folk skulle ikke det være noe problem for folk dyttet borti hverandre hele tiden. Det var så trangt og varmt enkelte steder at det ikke var til å holde ut(da måtte vi rømme inn i sidegatene og kjøpe noe kaldt å drikke). En fin dag.

Så var det søndagen da, og Camden market. Veldig fint det også. Igjen orket ikke mamma så mye og jeg fikk ikke helt den opplevelsen jeg ønsket, men det var gøy da. heh. Jeg kjøpte en gul(!!!!) hettegenser... ahem. Kjøpte også et skjørt og litt sånn. ehm. Det var finfint. Mye gøye mennesker å se på. Mhm.

London!

2007-08-07T14:41:00.000+02:00

I morgen så tar drar jeg, og min mamma, til London, kommer igjen på mandag. Vi drar uten å egentlig vite hva vi skal gjøre i så mange dager, men det var billigere enn det hadde vært å være der litt kortere.

Det jeg vet at jeg skal gjøre er å kjøpe bøker, bøker og bøker. Jeg har laget en liste over bøker jeg vil ha xD heh. Ellers så blir det nok mye vonde bein og en del turisting.

Diagnose takk

2007-07-28T18:01:00.000+02:00

Hello world, this is me.
Vel, ja alstå, det er meg, men ikke helt. Jeg tror nemlig noen har krøpet inn i hodet mitt og okkuperer hjernen min, og på grunn av dette har jeg ikke gjort noe av det jeg pleier å gjøre, ikke i det hele tatt, etter at jeg kom hjem fra hytten(noe som er en stund siden nå, en uke for å være nøyaktig) så har jeg surret rundt og ikke gjort ting jeg har sagt at jeg skal gjøre. Hva er i veien med meg? Det er nettopp det jeg ikke vet, og da må jo den eneste forklaringen være at hjernen min er okkupert.

Jeg er ikke helt sikker på hva som har okkupert den, men denne okkupanten har god kjennskap til det tyske språk, og skriker ut "Scheise" (skrives det sånn?) rett som det er, ja Donnerwetter blir også brukt en gang i blandt, og da lurer jeg på om denne okkupanten kjenner bestefar.

Andre ting okkupanten liker er å se film, i dag har jeg sett en film om en jente, den var fransk og handlingen var lagt til 60tallet, tittelen kan jeg ikke huske, også har jeg sett "Into The Blue" og "Angels & Cowboys", og dersom noen lurer så er ikke dette typiske meg filmer, den første kanskje, men de andre? Nein. Så er okkupant min en filmglad utvandret tysker?

Okkupanten min liker også å synge, noe som skader både ører og hals. Jeg synger både det ene og det andre, men når jeg begynner å synge på Umbrella da er det noe virkelig galt med meg. Altså er okkupanten i hodet mitt en syk syk ting, hva eller hvem vites ikke, kanskje er jeg bare syk, i så fall etterlyses en diagnose.

Det kan jo være at jeg er blitt gal, at jeg har fått en ekstra personlighet, jeg har ikke snakket med folk(foreldre teller ikke) på en stund nå, så det kan jo være tilfelle. Jeg har kreert en usynlig venn, en usynlig venn som tilfeldigvis har blitt ett med meg.

Ist es so?

Da drar jeg...

2007-07-17T09:45:00.000+02:00

Nå drar jeg på hytten, men det blir ikke lenge, det er bare et litt desperat stueskifte eller noe. Så kan ikke noen syte over at jeg bare sitter og gjør ingenting(det er jo ikke akkurat så mye å gjøre heller da...). Så får vi se.

Jeg er tilbake om to-tre dager tror jeg. Det er i alle fall det som er planen min, hva pappa tenker aner jeg ikke. Men men,
I'm off.

Sommertid er tanketørke

2007-07-16T15:44:00.000+02:00

Strengt tatt ikke, det er mer handlingstørke, eller noe sånt. Jeg er giddalaus, gidder ikke ditt, gidder ikke datt. Egentlig så burde jeg giddet alt mulig, slevfølgelig kan giddalausheten min ha noe med at jeg er syk å gjøre, eller har vært syk, blir ikke helt frisk. Forkjølelse, sommerforkjølelse. Dersom man kan kalle det varke reegnværet utenforvinduet mitt for sommervær. Det kan man jo, men det er ikke særlig oppløftende. Så da sitter man her da.

Jeg snufser og snufser, mamma går på sneglejakt og pappa er på jobb. Det virker som om vi skal på hytten på onsdag, jeg og pappa, bare i noen dager da, for han må hjem å jobbe igjen. Også skal vi kanskje se Harry Potter i morgen, vi får se, vi får se. Jeg trenger inspirasjon til å gjøre noe, anything. Jeg er helt tom oppe i hodet og sitter bare her som en eller annen dum geit. Ikke sover jeg heller.

Nei, nå ble dette en veldig sytepost, men det får heller være. Dersom noen vil lese noe som ikke er sytete så får de lese noe annet, i dag. Jeg drømmer så følt for tiden, mareritt og sånn, det påvirker meg, jeg sover mindre, og blir mer og mer gretten. Jeg er overbevist om at dersom jeg sovner kommer det et eller annet mareritt. Jeg sover jo litt da, men bare noen timer, jeg sov vel bare to timer i natt. Det er for lite, selv for meg. Så nå sitter jeg her da, og vet ikke hvor jeg skal snu meg eller hva jeg skal gjøre. Jeg bare skriver i vei så fort jeg kan fordi jeg liker lyden av tastaturet og følelsen av tastene under fingrene, det får meg til å føle meg produktiv, slevom jeg ikke er det, en blogg der man syter er det motsatte av produktiv, ja, jeg produserer noe, men ikke noe som gagner meg på noen måte, derfor er det ikke produktivt.

Jeg tror jeg er nødt til å se en film. En morsom dum, underholdene film.

burn

2007-07-13T17:50:00.000+02:00

jeg dør etter å skrive skikkelig, jeg har lyst til å høre tastaturet klikke, men den høyre tommelen min er så forbrent at det ikke går. jeg må hele tiden stikke den nedi litt vann. Det er minst en time siden jeg brant meg på den dumme glassplaten. Dere vet en sånn som er på en del skrivebordslamper, den er foran pæren, også liker de å dette ned. Jeg trodde at jeg hadde festet den godt, men det hadde jeg visst ikke.

Den datt ned to ganger nemlig, først en gang, men da var den ikke varm for jeg hadde bare slått på lampen også slått den av igjen fordi jeg syntes lyset var alt for gult). Da oppdaget jeg at glasset var for lite, og at det var litt ødelagt akkurat der den ene festetingen skulle være, denne kombinasjonen har gjort den nesten nye lampen min veldig ond, veldig ond. For tror dere ikke at den presterte å falle ned mens jeg satt der og holdt på med noe da? Noe jeg MÅTTE ha lys til(grunnen til at jeg hadde på det ekle gule lydet), jeg satt der og var snill og grei, også pang, der ligger glasset. Ikke nok med det, det landet oppå ene CD-en min, og der kunne den jo ikke ligge, og jeg reagerte uten å tenke og TOK på styggedommen. Jeg kunne nesten høre lampen le "mwahaha, der får du for å ikke like lyset mitt din lille gris,"

Ja nå greier jeg å ha fingeren ute av vannet litt, men ikke så utrolig lenge av gangen. Men det er helt klart en forbedring. Hvor lang tid tar det for et slikt brannsår å slutte å svi så mye? Sikkert lang tid. Jeg kan se for meg lampen le av meg i natt. "Gjør det vondt ennå lille gris? Skal jeg blåse på? hahahaha" jeg hører det! Men den dumme lampen skal ikke få gleden av en reaksjon, nehei. Faktisk så skal jeg lese inbitt i boken min og late som om det ikke gjør vondt i det hele tatt. Det skal jeg så absolutt.

Jeg spiser saftis, og å trykke tommelen mot isen er veldig effektivt... Den er faktisk nesten helt bedøvet, om bare hodet mitt var det også.

en muffin orientert post

2007-07-12T18:33:00.000+02:00

"muffin, muffin, oh how we love you, muffin muffin"

http://www.muffinfilms.com/index.htm
Jeg fant nettopp den siden, den er morsom^^

og for dem som vil bake muffins:
http://www.donogh.com/cooking/muffins.shtml

Jeg vil ha eple og kanelmuffinsen tilbake *gråte*
For den var best, karamell greien er bæsjeekkel. *sutre som en liten drittunge*
Nå må jeg gå tilbake til blåbærmuffins, som jo er godt, men...

Hehe.

Greetings from muffin land.

pytt i panne

2007-07-06T18:39:00.000+02:00

Nå har jeg gått i firedager uten å kaste et blikk på en eneste blogg, jeg merker savnet. Jeg merker også at det er sommer og derfor lite blogging fra bloggverdnen, i så måte gleder jeg meg til høsten.

Og hvem det nå enn var som sa at sommeferien snart var slutt så kan det mennesket lime igjen kjeften sin, for det har bare vært sommerferie i to uker, og sist jeg sjekket var den mye lengre enn det. Så det så.

I dag har jeg vært på lagunen, som da, for de som ikke vet(øh...) er det tåpeligste kjøpesenteret jeg har vært på, nesten. Ja, altså, det tåpleligste store kjøpesenteret, for vi vet jo alle at egentlig så er kjøpesentre totalt idiotiske og usjarmerende, men fint på regntunge dager. Lagunen kan brenne ned, Bergen hadde hatt det mye bedre uten. Det stedet gir meg gåsehud, og ikke av de riktige grunnene.

Var det vanskelig å gjette hvor jeg har tilbrakt noen timer? Jeg drar dit maks fire ganger i året. Det er som det pleide å være med McDonalds, bare at jeg ikke går inn på McDonalds mer, for det er æsj, veldig æsj. Jeg kan ikke spise sånt uten å bli overdrevent dårlig. Tankekraft? kanskje.

Men nå hadde jeg egentlig ikke tenk å skrive om dagen min, og mitt oppkastlignende forhold til hamburger ting, faktisk hadde jeg bare tenkt å skrive at jeg hadde ingenting å skrive, at jeg var tom igjen. Tom, er en rar følelse. Ideløs er litt bedre. Nei, det er det ikke, det er like negativt det. Og for de som har lest mine skrivesperreposter så kan ikke det sammenlignes med dette, for jeg har ordene, bare ikke meningen, når jeg har skrivesperre er det omvent. Bare så det er sagt. Dette er en tilstand jeg opplever i perioder, der jeg henter kreative innslag fra omverdnen, og fyller meg opp med dem, slik at jeg igjen er klar for action, eller kanskje det motsatte?

Nå tror jeg faktisk at jeg vil skrive litt, på noe jeg har begynt på før og allerede har mening til, på den måten funker dette tankeløse bra, bare gi meg meningen og jeg kan skrive så blekket spruter og tastene fyker, eller noe sånt.

Jeg skrev en hel side i notatboken min i dag, og alt sammen handlet om fargen gul. Meningsløst, men veldig givende.

Også lurer jeg på hvorfor oppsettet her plutselig ble engelsk, jeg har da satt det på norsk.

Jeg har kjøpt meg ny eyeliner, igjen. Jeg tror jeg spiser sånne i søvne.

trøtt...

2007-07-02T18:03:00.000+02:00

Nå har jeg stått opp for fjerde gang i dag, når kommer jeg til å gå å legge meg igjen? Krølle meg sammen med en bok og bare lese og høre på Muse? Ikke før jeg skal legge meg, håper jeg. Jeg slipper ikke unna med "Jeg er bare glad for å være hjemme i sengen min," lenger, ikke etter å ha brukt hele dagen i den. Da burde jeg jo være lei. Jeg trenger å rydde rommet, men orker ikke. Jeg er rett og slett tom for energi, eller noe i den retingen. Jeg hadde planlagt å dra til byn i morgen, men jeg utsetter det til onsdag. Kanskje jeg er litt mer opplagt da?

Jeg trodde en dusj kom til å vekke meg, men jeg gikk rett i sengen etterpå og ble der til nåm klokken er litt over seks og jeg har ikke gjort en ting. bah. Trøtthet hvor jeg hater deg..

Nå skal jeg se hvor lenge jeg holder ut å sitte her, jeg får se noe, en film, en episode av en eller annen tankeløs serie, noe, hva som helst bare jeg ikke går ned i den sengen før jeg skal legge meg.

Hove ffs.

2007-07-01T22:04:00.000+02:00

Nå er man hjemme igjen, gleder meg til å sove i min egen seng, for den har god madrass den. Skumgummimadrasser er ikke gode xD

Har jo vært en hel uke på det øhm, vakre sørland. Kjedelig i grunn, jeg mener, hvor gøy er det på hyttetur med mamma og pappa? Det var jo greit da, men øhm, ja. Hytte..

Men i går var det jo Hove da^^ Det var stas det. Jeg er litt lykkelig ennå kjenner jeg. hehe.
Men orker ikke skrive noe her nå- *være lat og sette på opptaket av Billy Talent*

hodet er så fullt av tanker, og de bare må ut

2007-06-22T20:40:00.000+02:00

Jeg har en periode(nei, ikke en sånn periode), det er snakk om en tilstand, jeg kan egentlig ikke beskrive den, for jeg kan ikke si deg hvordan den føles, bare hva jeg gjør. Jeg har lange perioder med denne tilstanden eller dette(todelte) humøret, har alltid hatt det, men glemmer at jeg pleier å ha dem når jeg ikke er inne i dem, noe som gjør at jeg bli like overrasket hver gang jeg havner inne i en. I perioder som denne bir jeg innesluttet og fjern, ganske fjern, for jeg kan prestere å sitte mange timer på rommet mitt og bare stirre ut i luften. I slike perioder bare leser jeg, ser film, hører på musikk og skriver.
Det finnest to typer humør i denne perioden, og de er som natt og dag(viss man ser bort fra at jeg innesluttet og fjern uansett). Den ene er den lettsindige typen, der jeg kjeder meg og ser på håpløst ukomiske og klissete filmer(ja, jeg ser jo de som er komiske, og ikke klissete også, Empire Records og sånn, men, de er ikke dominerende), jeg hører på musikk som går fort og som, i alle fall uten at jeg hører på teksten, er glade og bekymringsløse, jeg kan til og med prestere å danse til dette(ja, ikke så noen ser det, ja se det for deg da, jeg kan jo ikke danse jeg. Nei, vent, ikke se det for deg). Også leser jeg lette bøker, som gjerne kan kategoriseres som Chick Lit(noen ganger synker jeg så lavt som å dra frem TL bøker fra gud vet hvor lenge siden). Det andre humøret er mer tungt og mørkt. Jeg hører på musikk som er trist, med tekster som går litt over hodet på meg, og leser bøker som ikke er til for å muntre meg opp, ser filmer som er forvirrende, psykotiske eller gjennomsyret av tristhet og desperasjon.
Det hender at de to humørene blandes, men det er sjeldent. Jeg veksler derimot mellom dem som jeg veksler mellom sidene på en vinyl(ja, jeg er helt besatt av dem nå). I begge humørene er jeg lite sosial og kan finne på å glefse til mamma og pappa rett som det er, og sier så lite som mulig. Jeg sitter også kun på PCen for å skrive og høre musikk jeg ikke har på CD. Akkurat nå er det Bruce Springsteen, og hadde mamma visst det da hadde hun vært fornøyd da, for han er kanskje den artisten hun elsker mest her i verden. Hun har det meste av ham på vinyl, og får man henne i gang om dem, og hvordan hun liker de aller eldste, og minst kjente(eller noe sånt) albumene/låtene best, og om hvordan hun raidet butikker på jakt etter noe hun ikke hadde, ja da skjønner du at hun er glad i ham. Og det har jeg ikke noe problem med å forstå.

Om disse periodene er gode eller dårlige er vanskelig å si, de er jo begge deler. Og jeg vet at de er gode for skrivingen min. Jeg endrer litt perspektiv og fortellerstemmen i hodet mitt arbeider overtid. Selvom jeg ikke er superhappy, så har jeg det helt fint, og er fylt av en merkverdig ro, samtidig som om jeg har en trang til å skrike så høyt som jeg vil, leker ronja røverdatter og løpe barbeint i skogen og hyle.

one down, two to go

2007-06-22T11:13:00.000+02:00

Da var ett av tre år på Os Gymnas unnagjort, fint å være ferdig. Veldig fint. Skulle strengt tatt ønske at jeg var ferdig med tredje året, det hadde vært fint. Jeg klarer ikke å gli helt inn der inne på gymnaset, jeg har ikke noe særlig forhold til verken elver eller lærere, de bare er der. Nå er det jo en del som drar til utlandet, eller slutter, og selv om jeg liker disse personene godt, så er jeg ikke lei meg for det om, jeg har en "samma det" holdning til det hele. Men det er greit det altså, så slipper jeg jo det å være litt trist over at jeg ikke får sett igjen folk og sånn.

Egentlig er det fint at jeg er så sjenert/redd at jeg ikke har venner(nesten) for da slipper jo å være lei meg hver gang de drar fra meg xD For det er det ingen tvil om at de gjør. Heh.

Ikke at det spiller noen rolle lsm.

Nå kjeder jeg meg, men i morgen kommer Kat^^ Det gleder jeg meg til, for det betyr at ferien er startet, og at vi skal dra på tur. Hehe.

Onsdagsprat

2007-06-20T12:45:00.000+02:00

Jeg dro ikke på skolen i dag, ingen kunne kjøre meg og jeg sov ikke i natt. Vel jeg sov godt da jeg ble vekket, og så sovnet jeg igjen, og våknet halvt tolv og fikk panikk.

Jeg stresset opp av sengen løp rundt som en idiot og slo meg mange steder, men så kom jeg på at jeg hadde jo blitt vekket og at vi hadde blitt enige i at jeg kunne bli hjemme i dag, for det var jo bare aktivitetsdag. En jeg forsåvidt har hatt lyst til å boikotte, og nå fikk jeg jo gjort akkurat det.

De satt opp denne aktivitetsdagen for å gi oss "tilbake" den skidagen vi ikke fikk, og for å gi oss noe å gjøre denne uken, men hvem vil vel spille kanonball, kaste på blink, trekke tau og løpe stafett? Ikke jeg i alle fall. De kunne gitt oss et bredere tilbud, ikke bare sånne ting, og at man måtte melde seg på to ting gjorde ikke saken bedre. Nei, de kunne kanskje ha latt oss organisere oss litt selv? At de hadde noen ting vi kunne gjøre, også kunne vi funnet noe ekstra, at man måtte gjøre minst en av deres ting, også kunne man finne noe annet som man ville gjøre selv, det være seg å sykle en tur(xD), bade(det er jo fint vær og alt skjer i morbergsviken) eller noe annet som noen kommer på. Nei takk, jeg vil ikke være med på en desperat dag. Det gidder jeg ikke.

Men jeg må på skolen på fredag, jeg slipper ikke unna, å nei ikke jeg. Men det er jo typisk. Jeg får lov til å skulke nå, men ikke fredag, å nei, det er jo ikke mulig det. Isj.

Vel vel, fri i morgen, what shall I do? *tenke tanker som ikke stemmer*

sjå på bloggen min, han er så fin og gul

2007-06-19T16:21:00.000+02:00

Jeg har et lite anfall av nynorsk i tittelen der, men det gjør ikke noe, for nynorsk er ganske fint det.

Nå har jeg fikset og trikset med bloggen, eller noe i den retningen. Jeg har gulifisert den, og det er meningen at den skal være sånn, den har ikke fått gulsott eller begynt å røyke, bare så det er sagt.
Men bloggen har blitt avhengig av å samle på etiketter, det har den. Og den har organisert seg, i etiketter altså, sånn at det skal bli enkelt for meg å etikettere og å finne igjen ting, bare sånn viss det er noe jeg vil sjekke.

I morgen skal jeg spille kanonball, og skyte på blink, tror jeg. Hmm, det skal bli moro du.

M'kay

2007-06-19T14:36:00.000+02:00

Så i dag har vi hatt "avslutning" hos læreren vår xD

Det var ganske koselig, viss man ser bort fra det faktum at jeg var taus det meste av tiden xD

Jeg er dritvarm. *snakke med barnestemme* "Eg døøøøøør på meg!". eeh. Vel. Jeg gikk hjem ikke sant(nesten i alle fall, for mamma kom da jeg var ved Grindevoll). Da var jeg flink, men nå er jeg varm, veldig varm.

Jeg tror kanskje at jeg skrev meg ut av skrivesperren min i dag, for det funker vel kanskje det, selvom logikken ikke her helt tilstedeværende i det. Læreren min spurte om jeg skrev bok, dagbok, eller bare ideer. Jeg sa jeg skrev ideer, og da sa han at det hadde han pleid å gjøre også, men at han aldri fikk gjort noe med dem. Jeg skriver jo "bok" også da, men det var ikke det jeg drev på med da.

Jeg skrev om skrivesperre, og jeg kom frem til at skrivesperren min er som et sår, først så er det et åpent sår, og dette gjør så vondt at jeg ikke klarer å skrive, det bare verker og verker, så begynner det å gro, og da klør det, og det er da jeg vil skrive og får ideer jeg ikke klarer å sette ord på, også kommer skorpen og ligger utenpå og sier at nå kan du begynne å skrive Kristine, men dette er også det mest kritiske punktet, for her hender det ofte at man klorer på skorpen og ender opp med å rive den opp og slik åpne såret igjen. Det har jeg gjort et par ganger, men nå tror jeg at det skal gå bra. Man kan jo ikke rive skorpen av et sår så mange ganger før det faktisk er grodd.

G. Noen ganger er det ikke fint å ha bursdag xD

2007-06-18T22:33:00.000+02:00

Jeg hater å si takk og å smile, være høflig og alt sånn, jeg mener, det er greit ovenfor noen, men når jeg ikke er takknemlig så er det liten vits... arrrg. Vel.

Jeg slapp i alle fall familie besøk og sånn. Faktisk så reddet Kat meg med at jeg var med henne i dag, for da slapp jeg unna alt som kunne skjedd(farmor og farfar), tenk det xD

uhm, (den hersens skrivesperre tingen)

...

skrive skrive skrive stopp

2007-06-17T14:10:00.000+02:00

Jeg vil skrive, jeg må skrive, men jeg får det ikke til. Jeg hater, hater, hater, at det er sånn. Man kan vel kalle det en liten skrivesperre, og det er mange måter å fikse det på, eller? Jeg har gjort de vanlige tingene, og mer til. Men jeg får det ikke til, så derfor prøver jeg dette, et mer seriøst blogginlegg.

Det er lett å merke når jeg ikke klarer å skrive, bare se på de forrige innleggene mine, de er jo bare tull, og alt det jeg ville si kom absolutt ikke frem, slik kjennetegnes Kristines skrivesperrer. De er full av tull, sånn er det når jeg ikke får til. For å skrive det er nesten medisin for meg det, og når det ikke går, vel da sliter jeg.

Jeg har gjort alt det vanlige for å kvitte meg med sperren, men neida. Jeg har hørt på sånn musikk som pleier å få meg til å virkelig ville skrive, i håp om at det skulle funke, men det gjorde det ikke, det pleier å funke. Så Så jeg film, det funket heller ikke, så leste jeg, og nei det funket ikke det heller. Så nå prøver jeg dette.

Jeg klarer ikke å dra frem den stemmen som er inne i hodet mitt når jeg skriver, det går ikke. Den ligger der, jeg kjenner det, men jeg klarer ikke å dra den frem. Det er veldig frustrerende. Jeg har jo en historie å skrive, jeg som var kommet så godt i gang. Jeg må gjøre noe, men hva?

Ikke bare har jeg skrivesperre, jeg har egentlig datasperre også, det er ikke noe moro å sitte her, jeg vil gjøre noe, men det er ikke noe å gjøre. Jeg har ingen å være med, og det er det jeg trenger tror jeg. Jeg har jo noe å gjøre i morgen da, også kan det hende vi får besøk i dag, for jeg har jo bursdag i morgen, og farmor og farfar kommer kanskje. Det hadde vel ikke skadet, for det kan jo hende jeg får litt penger xD

Vel, nå gir jeg meg, dette funker jo ikke.

Icky Thump

2007-06-16T19:55:00.000+02:00

Yeah! That's right^^

Say what you will, Icky Thump is zee pretty xD
White Stripes ftw.

Jeg har vært i byn i dag, med pappa, og vi var på Apollon og hva fikk kristine? That's right, White Stripes, på vinyl^^ iih. Fikk Icky Thump(snille mannen^^) og White Blood Cells. Snille pappa. Vel jeg tror egentlig det regnes som bursdagspresang, men whatever^^ Iiiih! Jeg er som et lite barn nå altså, gi meg noe jeg vil ha som inneholder musikk og jeg kan være lykkelig i mange dager, kommer helt an på om jeg har hørt det før eller ikke.

Icky Thump er jo ikke hørt før, så, Kristine er i ekstase. hehe.

'Nuff said

Jeg har sett Oceans 13 i dag, den var litt treg, men det gjør ikke noe, morsom var den likevel. Meg altså.

Ehm. That's all.

Kom ikke opp i muntlig puh

2007-06-15T11:47:00.001+02:00

Vi kom ikke opp i muntlig, det var bra. Det var ekkelt å stå der å vente, også stod damen og sa at vi måtte møte Calle(læreren vår) etterpå, da ble alle redd da! Men så sa hun at vi ikke kom opp da ble vi glad da. Jeg klarte ikke å smile en gang, folk ble kjempeglad og jublet og jeg, jeg bare stod der. Så fikk vi vite at vi skulle møte hos læreren min klokken ti på tirsdag, jeg vet ikke hvor han bor, men det finner jeg vel ut til slutt, også måtte vi ta alle bøkene med hjem. Det var ikke gøy. Jeg hadde bare skulderbag med(jeg visste jeg burde tatt sekken...) og måtte ha alle bøkene jeg ikke fikk plass til der i en bosspose! Yey.. Også måtte jeg vente over en time på bussen, for jeg kom meg ikke raskt nok til busstoppet, noe som sikkert var like greit, ettersom alle skulle hjem med de bussene jeg ikke rakk...

Bah, når jeg satt på busstoppet så merket jeg at jeg var utrolig lettet over at vi ikke kom opp, for jeg begynte å skjelve, også begynte jeg nesten å gråte(jeg gråter for det meste xD). Nå har jeg nettopp gått ekstra langt med den sekken bøker, og tro meg, det er ikke en opplevelse noen vil ha, ryggen min er knust, skuldrene mine er knuste, jeg frykter en mage full av blåmerker, og lår fulle av blåmerker. Ja, turen var ekstra lang også, siden de har stengt veien.. Nye veien altså, slik at jeg måtte gå en omvei, det er ikke så langt, men når man drar på alle skolebøkene sine så føles det som om det er evig langt.

Nå skjelver jeg noe sykt, og fryser som en gal. Etterreaksjoner i massevis her altså.

JEG KOM IKKE OPP I MUNTLIG^^

(så enda et år til eksamen da^^)

åh!

2007-06-14T13:53:00.000+02:00

Jeg er nervøs. I morgen får vi vite om vi kommer opp.

Jeg skal sykle inn på biblioteket i dag. Sykle! iiih.

Men da må jeg nesten komme i gang da xD

Det blir ingen ordiner undervisning 14 juni

2007-06-13T16:36:00.000+02:00

Var det for vanskelig for dem å skrive "dere får fri på torsdag"? Eller følte de for å si at "dere får ikke lærer på torsdag, men dere må gjerne komme på skolen"?

Fri i morgen^^ Og dersom jeg ikke kommer opp i muntlig(noe jeg jo helt sikkert gjør, fordi jeg er uheldig sånn) så får jeg fri resten av fredagen(får vite klokken ni) og mandag(som er min bursdag, så det er jo fint). Men på tirsdag må vi på skolen uansett, for vi må rydde ut av skapene, også på onsdag er det aktivitetsdag(blæ). også er det fri på torsdagen igjen også er det skole fredagen, også er det ferie.

iiih.

hmm. Det er ingen hjemme her, hvorfor det egentlig?

Tanker om det å skrive.

2007-06-10T14:16:00.000+02:00

Jeg lever i min egen verden for tiden, min og andres, jeg ser så mye film, jeg er glad i film, også leser jeg så mye, jeg leser tegneserier, eller kanskje den jeg leser nå burde kalles en grafisk novelle, for det er en tjukk bok, men den er ikke noe bra, jeg ser nesten ikke forskjell på de det handler om, de er så like, alle har det samme håret, både gutten og jentene, det er jo noen unntak da, men de ligner likevel. Jeg leser bøker også, det kan jeg jo ikke la være å gjøre. Holder på med mange, Notes From Underground, jeg liker den, den er morsom, Anette synes den var kjedelig, men hun leste jo bare de første sidene. Det er jo en kort versjon da, for jeg tror boken er veldig tjukk, for jeg slo opp bakerst og der stod det at forfatteren hadde skrevet mye mer, men at de som gav ut denne versjonen av boken synes det var passende å slutte der, kanskje likegreit, ikke vet jeg. Jeg leser en novellesamling også, av Mari Osmundsen den heter Wow. Jeg var litt usikker på om jeg skulle begynne på den, for vi leste noe av Mari Osmundsen på skolen og det var så kjedelig, men nå er jeg glad for at jeg begynte.

Hun skriver bra, jeg blir sugd inn i historiene, de fleste i alle fall. Det var jo den vi leste på skolen, jeg husker den ikke en gang, jeg bare leste den, den var ikke interessant for meg, men de novellene som står i Wow de var bra, jeg likte den som het Marilyn best. Nå har jeg lyst til å skrive, jeg må skrive, det skjer ofte det, når jeg leser noe jeg liker. Det var sånn jeg begynte det jeg holder på med nå, jeg leste også begynte hodet mitt å spinne en historie og jeg måtte pent legge fra meg boken og skrive. Det er bare sånn av og til, når jeg leser så skrur hodet mitt over i et sånt forteller modus, jeg må like det jeg leser da, men.. Det er litt morsomt, det er akkurat som om det sitter noen opp i hodet mitt og forteller meg hva jeg skal skrive, og så skriver jeg, det er fint, for jeg får skrevet alt det jeg tenker på, alt det jeg lurer på, alt det jeg ikke vil si høyt, det kan jeg skrive ned, blande med fiksjon i en av fortellingene mine, for det er så enkelt, man kan ikke skille det jeg tenker fra det personene i mine fortellinger tenker, for det er ganske ofte langt i fra det jeg tenker. Sånn skal det være, jeg får skrevet noe av det som jeg tenker, uten at noen vet at jeg tenker det, jeg lar jo ikke noen lese hva jeg skriver heller, ikke egentlig, jeg blir så flau. Det er det verste jeg vet det, å skrive for andre. Jeg skriver for meg selv, det er da det funker, det er da det kan bli noe ut av det jeg skriver.

Når man skriver for andre blir det så feil, jeg vet det godt, for hver gang jeg er på en tentamen eller bare har skolestil i norsk eller engelsk så blir tekstene min så mye dårligere enn de kunne ha vært, de blir kjedelige, likevel får jeg femmere, men de er ikke så gode, men så klart, det er jo ikke skrivefeil der. Jeg skriver litt rare setninger sier læreren, noen ganger er de så lange, og noen ganger blir de bare feil, det er det som holder meg unna å få seks, det sier hun. Men jeg blir så nervøs når jeg skriver for skolen, for jeg vet at noen skal lese det. Jeg er redd, jeg er alltid redd, men noen ganger så spiller det ingen rolle for meg om noen leser det jeg skriver og ler av det, sånn som nå, noen ganger går det fint. Dette gjelder som oftest hjemmestiler, for da kan jeg dra frem stemmen i hodet mitt, det er ikke så vanskelig, jeg bare leser ti sider i en bok jeg vet jeg liker og da er det gjort.

Nå var ikke meg selv og skrivingen poenget med denne posten, men jeg har glemt hva poenget var, det er en annen ting som gjerne skjer når hodet mitt fylles av stemmer, og historier. Det er så vanskelig å velge bare en, så vanskelig.

En lykkelig dag

2007-06-07T18:44:00.000+02:00

I dag er en lykkelig dag, hvorfor den er det vet jeg ikke, kan hende det er fordi jeg har sovet i natt, eller kanskje gårsdagens to timer tilbrakt med bok, vann, vannmelon og sol ute foran huset har gitt meg vitamin D sjokk eller solstikk, kanskje er det det at jeg er ferdig med alt untatt matte og en eventuell muntlig eksamen, eller så er det bare en sånn dag. Ikke vet jeg, dersom du lurer så får du spørre Gud, eller hvem/hva du nå måtte tilbe, men jeg tviler på at du får noe svar, og jeg kan fortelle deg med en gang at pengene dine vet det ikke. Det eneste jeg vet er at det er en lykkelig dag, en sånn dag der en ikke kan annet enn å lytte til glad musikk(The Pink Spiders for meg) og danse, synge eller en eller annen form for lykkeprisning, dette gjelder spesielt viss du, som i mitt tilfelle, sitter i full offentlighet på en varm og full buss på vei hjem fra skolen(som var fin i dag), da holder det gjerne å nikke litt på hodet og trampe lett med foten, og skrive alle lykkefølelsene ut i notatboken, slik som jeg. Håndskriften bli nesten uleselig, men man vet hva som står der, på tross av at pennen du skriver med er spesielt kladdete og uhåndterlig, og at bussen ligger etter skjema og kjører fortere enn lovlig, også i svingene, slik at passasjerene nært midtgangen må presse seg godt ned i setene for å ikke bli sittende på gulvet etter neste sving. Og når jeg så vet at nå må jeg snart av, og mine bein verker som helvete selv, og det ikke gjør meg noe, da vet man at det er en lykkelig dag, for det er på slike lykkelige dager slike ting blir oversett fordi det er fint å gå likevel, for lykkelige dager lar seg ikke ødelegge av litt smerte, lykkelige dager lar seg ikke ødelegge av små ting.

På sånne lykkelige dager som i dag så blir man rett og slett glad når ens pappa spiller musikk med en dame som bare har et piano og en gitar og som covrer Imagine, og at ens far elsker akkurat den versjonen veldig mye gjør ikke noe det heller, for innerst inne så synes man det er nydelig, faktisk.

Det er sånne dager man lever for, og lar være å ødelegge(jeg lot være å finne læreren for å få igjen kjemiprøven...), det er sånne dager som gjør at når en våkner neste dag og hater alt vet man at det kommer en sånn fin dag igjen, om ikke så altfor lenge.

Sånne dager gjør meg mye mer utadvent enn andre, noe som kan leses om(dersom en forstår det, for jeg hadde Anette hengende over skulderen og sånt bli man paranoid av og ender opp med å sensurere seg selv) i posten under, hvor jeg faktisk snakket med folk. Også var det ingen CP mann i dag. yey.

Lykkelige dager burde vare evig

Meeeeeeeep

2007-06-07T13:13:00.001+02:00

er det ikke en fin dag i dag? Jo, en veldig fin dag i dag. Jeg er sommerlig, har skjørt på, og går i bare t-skjorte^^ Det har jeg ikke gjort i offentlighet på aldri så lenge.

Jeg har kjøpt DVD, Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain, ^^ iiih. Jeg kjøpte på butikken på flåten, vi brukte god tid der inne også, men hva annet kan man gjøre når Mannen som jobber der tar med seg tredjeklassingene ut for å røyke? Han visste at vi var der og skulle ha noe, for Anette gikk rundt og bar på en CD, han hadde vel blitt enda lengre der ute hadde ikke det vært for det... Trust me, I know.

And just for the record, mannen sa at T-skjorten min var kul, det sa han riktignok bare for at jeg skulle bruke penger der inne, men jeg ble glad likevel. Også pratet jeg, da var jeg flink, vi hadde nesten en samtale, ujeh. Været ble nevnt... Også sa han at viss det var noe Band Merch vi var interessert i så kunne han sikkert bestille for han hadde tilgang på det meste, og det var jo snilt, også la han til og med merke til at Anette ikke hadde band t-skjorte på seg, at hun hadde kjole på. hehe.

Også så vi en fyr i Iron Maiden T-skjorte, han skulket sikkert skolen. Jeg og Anette kom frem til at han skulle møte noen andre, men så lot de være å skulke så han ble gående alene, og angret på at han skulket. Det var heeeelt sikkert rett xD

Også også, sitter vi å har naturfag, ujeh. meep.

Det er utrolig hvor glad et nikk og et smil kan gjøre Kristine...

Time is Running out.

2007-06-06T16:50:00.000+02:00

Jeg var så *vise med fingrene* langt fra å gå fra skolen i dag i løpet av mattetimene(som også var de første), men jeg gjorde det ikke ikke. Så gikk vi til mobergsviken, satt der i nesten en time før jeg gikk og tok bussen hjem, gadd ikke sitte der i varmen uten badetøy eller noe sånt med seg, det var ikke sånn at det var lærere der for å sjekke at vi faktisk var der og gjorde ingenting, jeg tror egentlig det var deres måte å si "dere kan gå hjem i dag også, for vi må sette karakterer, også er det jo så varmt ute, og vi er supersnille for det er snart ferie og vi er minst like lei skolen som dere." Det var snilt gjort, selvom Mobergsviken ikke akkurat er paradis.

Så dro jeg hjem og var hjemme før to, det var fint, jeg satt meg ut med en flaske vann, mye solkrem, iPod og bok, og en kopp med instant cappuccino ting(som jeg fikk gratis på butikken da jeg kjøpte drikke), som ikke var så ille. Hmm. Nå er jeg ferdig med boken, som var Tollemy's Gate, jeg hater å være ferdig med den, jeg har brukt lang tid på den bare fordi jeg visste hvordan alt kom til å ende, og jeg ville det annerledes(drepe tingen med det fineste navnet..), vel. Jeg liker aldri å være ferdig med bøker/serier jeg har holdt på med lenge, for da blir det tomt inne i meg, det er som om personene i bøkene blir vennene mine, som om de er ekte, på en måte. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg bryr meg om dem, selvom jeg ikke gråt når personen i denne boken døde, så var det bare fordi forfatteren skrev på den måten at man ikke griner, fordi det hele var uungåelig, og lett å gjette seg til lenge før slutten kom, dessuten var det siste delen av en triologi, så man kunne nesten gjette det i første boken. Faktisk.

eh. Nå skal jeg gjøre geografi og tenke ut de neste ukene xD