Søndager altså...

I dag har jeg gjort alt untatt leksene mine, som var det jeg burde gjort. Jeg har ryddet, vasket, dusjet, lest, sett film, skrevet, snakket i telefonen, planlagt uken som kommer, hoppet på trampoline, hørt på naboene, blåst såpebobler, spist is, laget sjokoladekuler, blitt kvalm pga sjokoladekulene, småkranglet med min far, hørt enda mer på naboene, spilt høy musikk, sovet, skrevet lister, syklet. Alt det har jeg gjort, men jeg har ikke gjort leksene mine.

Dette er en typisk søndag for meg, det føles som om jeg har hakk i platen. Hver søndag er lik seg selv, jeg gjør en hel masse, er full av energi, klarer ikke tenke, humørsvingninger og en evig flukt fra leksene. Noen ganger klarer jeg å gjøre noe fornuftig, som å rydde rommet, andre ganger er jeg bare sint. Søndager er fæle dager, kjedelige dager, desperate dager. Det er den siste dagen i uken og jeg kan tenke på alt jeg ikke gjorde, men burde ha gjort og jeg kan tenke på alt jeg bør gjøre neste uke, men aldri kommer til å gjøre.

Neste søndag skal jeg finne på noe gøy, noe som gjør at jeg kan droppe leksene med god samvittighet og glemme at neste dag er mandag. Særlig, jeg sier det samme hver søndag, men hva skjer neste søndag? Jo akkurat det samme som forrige søndag. Jeg tror søndagene liker å snike seg innpå meg også plutselig dukke opp fra intet bare for å seg meg forgjeves forsøke å vri meg unna, se meg gråte.