Du er skjønn

Jeg sitter og drikker smoothie og spiser scone på en grønn benk, så kommer det en mann løpende han nynner på en eller annen sommersang, jeg kikker opp da han løper forbi, han synger jo og løper, han må beskues. "Du er skjønn," sier han til meg og spretter så bort til en sykkel og hiver seg opp og sykler. Jeg tror han forsvinner, men han kommer tilbake og stopper ved siden av meg. "Du er skjønn" sier han en gang til og fortsetter så med en enetale om hvordan han liker "litt romslige" jenter, de er så gode. Han forteller at det vet araberne, men at jeg ikke må finne meg en sånn fordi de ikke behandler damene sine fint, og damer skal behandles skikkelig. Så begynner han å snakke om sin forrige kjæreste og om hvordan han synes hun var stygg første gang han så henne, men at det bare var fordi han var irritert, for hun var jo vakker, og minst to størrelser større en meg, men det var seks år siden. Han så litt trist ut, men så smilte han, han skulle nemlig kjøpe en bukett blomster og fri til sin nåværende kjæreste. "Så skjønn du er," sier han igjen og sykler avgårde, mens han synger videre på trallen sin.

Jeg sitter igjen og lurer på hva som skjedde.