Bryllup og greier....

I dag drar jeg på hytten og i morgen skal kusinen min gifte seg. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er så stas med å gifte seg, det hele virker som en langdryg sak(nå snakker jeg om selve bryllupet, men ekteskapet er sikkert langdrygt det og, ja også kommer den mulige skilsmissen da, det er nok i alle fall langdrygt). Nå har jeg aldri vært i et bryllup før, men jeg har sett nok av dem på TV og film og sånn. Ja også har jeg fått forklart grunnprinsippet på skolen, tror jeg. Uansett så fortalte min mor meg hvordan det hele foregår og jeg har veldig lyst til å hoppe ut fra toppen av et veldig høyt hus(men den lysten ser ut til å være min reaksjon på det meste hele tiden, jeg tror jeg skal være glad for at det ikke er noen veldig høye hus her).

Jeg kan kanskje skjønne hvorfor noen har lyst å gifte seg, sånn rent praktisk. Det er jo en avtale som gir begge parter visse retter og plikter og det er sikkert greit å ha det, men må man lage sånt styr av det? Kjole og kirke og middag med ørten retter og dans og alkohol og kaffe og kaker og mer dans og mer mat og mer av alt? Nei takk sier jeg. Jeg skjønner det bare ikke. Det verste med hele greia er at jeg er invitert, og at jeg derfor må pynte meg. JEG MÅ PYNTE MEG! Jeg er ikke motstander av pynt eller noe, men jeg er ikke veldig glad i å svinse rundt i vonde sko, snuble i skjørter osv. Det gjør vondt langt inne i meg. Holder det ikke at de to som skal gifte seg, pluss eventuelle forlovere og sånn tull pynter seg da? Gestene burde få slippe, ja hadde det ikke vært for at folk ser ut til å elske bryllup og å pynte seg da.

Jeg skjønner det bare ikke, jeg prøver, men jeg får det ikke til. Nuvel, så drar jeg da, om en tretti minutters tid. Aner ikke når jeg kommer tilbake, en eller gang neste uke håper jeg. Har tenkt å legge på presset allerede på mandag. Kanskje kommer jeg hjem alene, med båten? Det hadde vært litt stas, etter gammelt.