knatrende meditasjon

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne meditere, virkelig meditere. Jeg har lest om hvordan mange gjør dette og jeg har prøvd å få det til, men det virker ikke for meg. Jeg blir for lett distrahert, jeg vet det ligger trening i meditasjon som i alt annet, men jeg tror ikke forholdene ligger til rette for det, for meg.

Likevel har jeg kommet frem til at jeg får lignende resultater når jeg nå skriver, eller når jeg besøker stedet mitt. Det er åpenlyst ikke det samme som meditasjon i den formen jeg føler at meditasjon er, men kan ikke meditasjon også være noe individuelt. Det meditasjon handler om er jo egentlig evnen til å konsentrere seg om en ting, for det er jo det man gjør, man konsentrerer seg om det man tenker, og holder på en tankerekke. Slik jeg gjør nå.

Jeg forstår folk som bestemmer seg for å ta fri fra sitt vanlige liv for en stund. Folk som tar seg en liten jobb langt borte fra hjemme. En jobb der de bor på stedet og er mutters aleine mesteparten av tiden og at jobben består i å passe på et sted o.l. Jeg forstår at de har lyst og jeg ser hva noen av dem vil oppnå.

Jeg har litt lyst selv av og til, bare ha en rutinemessig jobb og være alene for en tid, for et par tre måneder kanskje. Tid til å tenke, tid til å finne ut hvordan du oppfører deg uten andre mennesker å forholde deg til hele tiden. Jeg ønsker ikke å dra så langt vekk at det ikke er folk i nærheten, det er ikke det jeg vil, men å bo alene med jobben på stedet slik at jeg ikke er nødt til treffe folk dersom jeg ikke har lyst. Det er det jeg kjenner jeg har lyst til.

De som kjenner meg vet at jeg blir gal dersom jeg ikke får vært alene hjemme på lang tid, jeg kaster omtrent ut mamma og pappa. Sier at de må ta seg en helg et eller annet sted. Det er fint når det er sånn. Jeg kan selv bestemme de rutinemessige tingene, og jeg kan prøve ut nye rutiner. Det er det som er viktig, at jeg utføre rutinen uten å bli sett, uten at noen vet at jeg gjør det. Jeg vet ikke hvorfor det er dette som er så tiltrekkende, men det er slik det er for meg. Frihet til å gjøre de mest rutinemessige tingene i fred, og frihet til å endre dem i fred, uten at noen lurer på hva som skjer. Da har jeg det fint, men jeg har ikke hatt det slik i lengre perioder. Jeg vil ikke ha det slik alltid, men noen ganger ville det være fint og ha et par slike måneder.