Jeg så nettopp en lastebil kjøre på veien nedenfor huset vårt. Jeg stod på kjøkkenet og helte vann opp i et glass da jeg hørte lyden av en stor bil som kjørte i nærheten. Jeg stirret ut vinduet og ventet, og ventet, til slutt kom den. Det var en stor hvit lastebil. Den kjørte sakte, litt som om den var redd for å kjøre utenfor veien, eller møte en motgående bil. Det er bare plass til en bil på veien, og lastebilen fylte den til bristepunkte. Hjulene var ikke langt fra kanten.

Det var rart, jeg følte det som om jeg var i en feilproposjonert verden. Lastebilen så ut som en gigantisk lekebil plassert i en litt for liten lekeverden. Den så ut som om den kunne ødelegge alt sammen, dersom den gjorde noe feil. Den brummet stygt, litt morderisk, og kjørte oppover veien. Den kjørte mot svingen, og jeg visste at dersom den ikke traff svingen ville den krasje inn i en mur og ødelegge noens hage.

Lastebilen krasjet ikke og kjørte sakte rundt svingen før den kjørte ut på en større vei og endte opp i en verden av riktig størrelse.