Mareritt - igjen

JEg stod på et kjøkken og vasket opp, følte meg ikke helt bra, kjente at det var noe inne i meg som ville ut. Jeg så meg selv i speilet, armene mine og halve ansiktet mitt var lilla. Jeg begynte å vaske meg, var jeg allergisk mot noe? Var jeg syk? Så kastet jeg opp, det rant ut av meg. Først så var det klumpete, men ganske tyntflytene, så forsvant klumpene og vesken ble tjukkere, seigere og mørkere. Jeg kastet opp store mengder blod, strengt tatt så fløt det ut av meg, det var ikke involvert brekninger lengre. Så bare sluttet jeg og lillafargen forsvant. Jeg fikk panikk, jeg løp etter en eller annen som hadde lovet å kjøre meg hjem, jeg tigget og ba ham om å kjøre meg til sykehuset, men han nektet å komme i nærheten av meg. Jeg var jo syk.

Så ble jeg vekket, heldigivs. Bah, det var skikkelig ekkelt. Jeg har hatt mareritt i flere netter, men dette var definitivt det ekleste, mest på grunn av følelsen, jeg kjente at blod og gørr veltet ut av meg. Det var ikke noe ekkelt syn(det så ut som om noen hadde blandet rød konditorfarge med sirup), men det var en grusom følelse. Noe av det liker minst er å kaste opp(ganske naturlig eller hva?), og jeg blir helt skjelven av sure oppstøt. Jeg trenger vel ikke å si det, men sure oppstøt fikk jeg da jeg våknet, det var midt på natten og jeg klarte absolutt ikke å sove igjen. Jeg bare satt i sengen og ventet på at det skulle bli morgen, leste litt, bladde litt i klipp og lim bøkene mine(ja, faktisk) og skrev litt i notatbøkene mine.

Død over marerittene.