Anne fra Bjørkely

Nrk sender denne rundt klokken elleve om søndagene(på Nrk Super) for tiden, og både jeg og min mor ser på. Jeg elsket Anne fra Bjørkely da jeg var liten, noe som er totalt rart. Hele serien, bøker så vel som TV-serie, er absolutt ikke min type underholdning i det hele tatt.

Det er den type ting jeg avskyr faktisk, og det var det eneste av sin sort jeg leste da jeg var liten/mindre. Jeg elsket det, og da begynner jeg å lure, hva mer ville jeg likt? Ting jeg rynker på nesen av i dag? Ville jeg likt dem? Kan jeg finne på å sukke hengivent mens jeg ser på/leser stolthet og fordom? Kanskje et dårlig eksempel siden jeg virkelig vrir meg i imaginær smerte når jeg ser dette(har aldri lest det, prøvde en eller annen gang for lenge siden, men jeg klarte det bare ikke).

Anne fra Bjørkely kan jo ikke sammenlignes med Stolthet og Fordom, men det er likevel litt det samme, kanskje jeg elsket at Anne var så dramatisk? Jeg liker godt å være dramatisk selv, jeg er en liten drama dronning inne i hodet mitt av og til, men har jeg en skjult, undertrykket lengsel mot historier som utfolder seg lenge lenge før jeg selv ble født? Historier av den tragiske, romantiske og hjærteskjærende typen? Jeg håper ikke det, for det hadde gjort vondt langt inn i hjerteroten.

Uansett så liker jeg Anne fra Bjørkely, det er en hjærteskjærende fortelling(det er en berg og dalbane av glede og sorg), men den er i alle fall morsom, selvom jeg må si Annes dramatiske talemåte gjør litt vondt, det er som om noen stikker meg med nåler hver gang hun setter i gang med sine fantasifulle taler og vinner alles hjerter med fantasien sin.

Det er i det hele tatt en serie bøker jeg egentlig burde klare å svelge, men jeg klarte det visst likevel, men jeg liker den første best, bare så det er sagt.