zee magical place

Først så gikk jeg nedover veien, og knipset bilder i øst og vest.
For eksempel av denne steinen som var rene fjellet da jeg var liten og et sted man alltid måtte stoppe. Det var første og siste stopp på veien:


Så gikk jeg lengre og prøvde å ta bilder av en liten søt fulg, men så kom det en dame og skremte meg(mhm, meg ikke fuglen). Da løp jeg oppover bakken, som er for meg jævlig bratt og jævlig lang. Begynnelsen ser slik ut(det er ca halve veien du ser der):


Når jeg kom opp pustet og peste jeg, og gikk mot stedet mitt, men jeg gikk motsatt vei av det jeg pleier. Det funket ikke. aldri mere. For det var feil det. Det var som når den gamle klokken min begynte å gå baklengs, da ble jo alt feil. Foran meg dukket det opp en hest, Queen, og på ryggen hennes satt Marita, som er min venn, og vi pratet sammen. Sånne standard spørsmål. Også spurte jeg om det gikk bra med piercingen hennes, og hun sa at det gjorde det. Den hadde blødd litt i går kveld, men ellers var alt bra. Så red hun videre til Queens store glede, for hun ville hjem(hesten var utrolig svett).

Da hadde damen nesten tatt meg igjen. Så jeg satte opp farten, stoppet bare for å ta et bilde av den onde slengdissen:


Også gikk jeg til mitt lille magiske sted. Prøvde å ta noen bilder av en humle, men den gjemte seg fra meg når den stod i ro, ellers bare fløy den rundt som en eller annen galning.


Stedet var magisk i dag også. Benken er hvit og vakker, vel den er litt for liten og litt ødelagt, men perfekt til sitt bruk.

dagens utsikt:


Noen andre har også brukt stedet mitt til noe:

Jeg fant faktisk en hel røykpalle lenger nede i en skråning. Tenk å kaste den fra seg sånn da.. Det er ikke snilt mot naturen(eller meg). Shame shame.


skriver, med dato og greier. Jeg har skrevet rundt fire sider. Jeg tenker så godt der oppe.


Også etter en stund så går jeg...
Her er det bratt, men det ser du ikke:


Bilder av Kristine som går amok med kameraet rettet mot seg selv:



Og til slutt min nye bestevenn, busken Jøtul:

We are best buddies. We're weid and all that jazz.