Plot

smak på det ordet, plot. Det smaker godt. Plot er et ord med løfter om at det finnes en historie en handling og at du kan ta del i den, ved å lese eller se, eller kanskje til og med delta. Et fint ord på mange måter. Det finnes vel en erstatning på det på norsk, men den har jeg fortrengt for jeg foretrekker å bruke ordet plot. Et ord med mye i, selvom det bare har fire bokstaver.

Plot kan også være vanskelig og tungt, i alle fall når man skal komme på et selv, jeg vet at jeg sliter med det, når jeg skriver så skriver jeg, lager ikke plot på forhånd, selvom det blir så mye bedre da, så mye mindre virring, men jeg tenker som så at skulle jeg noen gang bli ferdig med en av mine utallige fortellinger så kan jeg bare gå tilbake og endre og slette alt det tullet som kommer ut av plotløsheten, også har jeg en ferdig historie, kanskje ikke så veldig smart, men det er sånn jeg gjør det, som oftest i alle fall.

Nå har jeg faktisk skrevet et plot, kanskje to, men om jeg kommer til å bruke dem er en annen sak. Det ene skal jeg spare på, og det andre er bare et kanskje plot, finnes kun i mitt hode og ikke på papir. Når det kommer på papir blir det et plot, selvom det aldri blir brukt, eller bare er tull.