Paranoid.

Nå sitter jeg ved PCen, i spisestuen, mens Katrine fremdeles ligger i sengen og sover. Jeg har nettopp vasket opp, ryddet vekk boss, lagt brus inn i kjøleskapet og ryddet stuen. Jeg liker å leke hus. Hah! Er ikke det merkelig? Jeg hater å gjøre ting når mamma ber meg om det, men når jeg gjør det alene, for meg selv og ingen andre, så er det morsomt.

Det er godt mulig at jeg er sær på det punktet, eller så bare trives jeg så godt alene at hodet mitt sier at "dette må du like, dersom du noen gang skal klare deg alene," heh. Uansett, det er koselig her nå, helt stille. Jeg har lyst til å sette på litt Tori Amos, men vet ikke om jeg bør, Katrine sover jo.

Hun har riktig nok sovet igjennom en telefon jeg fikk også, og meg som ble paranoid og løp ut av sengen hvert femte minutt for sjekke hvem sin bil det var som kom. Telefonen gjorde meg nervøs. Når jeg søkte på nummeret så jeg at det var registrert på min onkel, derfor ble jeg paranoid. Hvorfor ringer han/de meg? Er det noen som vet at jeg er alene? Eller vil de bare ha tak i mamma eller pappa og ringte meg for å få nummer? men de har jo nummer. Herlighet, alle ungene deres har nummer! blæææ. Jeg er paranoid, for tenk om de kommer hit? De er sikkert ikke her, men tenk om? Jeg trodde de skulle være på Voss! Oh noes.

Vent. Det er pappa sin bursdag! Har de hans telefon nummer? Neppe, eller nest eldste sønnen deres har vel det, hmm. Ringte de til meg i stedet for mamma? Hmm. Det var nok det. *puh* Jeg må lære meg å tenke før jeg friker ut og blir paranoid.

Jeg var paranoid i natt også, men det hadde jeg ikke grunn til. Jeg tviler på at folk jeg kjenner, eller folk som kjenner meg er ute og kjører eller går så seint. Det var jo ikke akkurat fullt av folk, men så er det han naboen da, han som jobber natt og sånn. *paranoid*

Men nå slapper jeg av, det er ikke sånn at det er noen å gjemme seg for her, alle dører er låst, Kat er det eneste mennesket utenom meg i huset. Things are relaxed. ujeh..

Kanskje jeg skal organisere CDene mine? Ja. Det kan jeg.