Mens vi venter på en oppladet iPod og lytter til P3

I dag så skal jeg gå tur, opp til det som forrige sommer var mitt favorittsted i hele verden. Der jeg kunne ligge i flere timer og bare tenke, og skrive litt. Min daværende skrivebok var stor og fæl å drakse på, men nå har jeg en søt og liten en. Spørsmålet er bare om jeg skal skrive med penn eller blyant. Jeg har nemlig fire nye blyanter. Nye blyanter er sjef, for de er ubrukte(nesten) og lover mye bra. Jeg skal riktignok kaste dem bort på skolen, fra og med i morgen(noe som minner meg på at jeg må renske opp i pennalet mitt).

Nå surrer jeg igjen. Nå er det nyheter på P3. Jeg skal på tur, det skal jeg. Det er ikke langt borte, målet er en benk. iPoden min må bare lade seg litt først. På vei opp dit tror jeg at jeg skal høre litt på Mika, selv om jeg er litt lei av ham nå(har hørt MYE på mannen i det siste. Når jeg har spilt kabal og pinball fordi nettet ikke frister).

Når jeg først er oppe der jeg skal så skal jeg ta et blide av benken min. Jeg har allerede bilde av utsikten, dersom jeg har valgt rett bilde nå. så ser det sånn ut:


Det er lenge siden jeg var der sist, jeg var der mye i sommer. Stedet bor i hjertet mitt, og nå skal jeg besøke det igjen. Når jeg har tatt nok bilder av "helligdommen" min, så skal jeg slå på Placebo, slik jeg alltid gjør, og legge meg ned på benken og skrive. Dersom jeg kan. Det er ikke alltid jeg kan det. Så kanskje jeg tegner i stedet?

Jeg har delt stedet med andre også. Faktisk. Jeg er nemlig så storsinnet. Min venninne Marita har vært der med meg, og jeg har sagt at dette er mitt sted. Faktisk så ble det nesten sånn at når hun lurte på hva jeg gjorde på og jeg sa at jeg var på tur så svarte hun noe sånn som dette: "Åh, du er der du pleier? Skal jeg møte deg om en halvtime?" også svarte jeg ja og satt/lå litt til og tenkte, før jeg skiftet til noe annen musikk en Placebo og gikk for å møte Marita.
Så mye var jeg der.

Man fant meg ikke der når det regnet, da holdt jeg meg inne.
Nå skal jeg opp dit igjen, og håper at stedet ikke har mistet magien. For det stedet er magisk. Det er stille, vakkert og varmt. Jeg tipper solen varmer det godt nå. Slik at det nesten gjør vondt å sette seg ned på benken.

Nå går jeg.