Flere tanker fra et datarom.

Nå sitter jeg på skolen igjen. På det lille datarommet som er åpent for alle, kind off. Det er oppe i andre etasje, og datamaskinene har ånne søte små liggende harddisker. heh. Jeg har biologi prosjekt. Om Bioteknologi. Yeah...

Jeg liker ikke å sitte her, jeg føler at alle kan se hva jeg skriver(i grunn så føler jeg at alle kan se hva jeg tenker), noe de jo også kan, men ingen gidder jo, men følelsen er der jo likevel. Jeg er en tanke paranoid. Uten grunn så klart.

Jeg er sulten. Jeg var syk i går og spiste ikke noe særlig, og nå er jeg sulten. Jeg vil ha mat, men det er ikke lov til å spise på datarommene. Da kan dette rommet bli stengt, og det vil jeg ikke, for tenk om jeg skulle komme til å trenge det.

Folk ler.

I dag så må jeg lese til norskprøve. Bæsj. Det er så mye prøver og innleveringer de neste ukene at jeg tror jeg dør. Men så kommer eksamenstid, og det blir slutt på det, for de skal sette karakterer og sånn, det blir kanskje noen desperate muntlige greier i tysken. Da dør jeg. Jeg sitter her og håper på at jeg kommer opp i engelsk skriftlig, for det er så lett. Jævlig lett. Egentlig så ønsker jeg Engelsk muntlig, men det får jeg nok ikke. Bedre med skriftlig, det er trygt.

Hvorfor er jeg så jøvlig opptatt av skolen for tiden? Jo det har seg sånn at det er det som er viktigst akkurat nå, karakter pes you know. Jeg håper på en femmer i engelsk, men jeg frykter at jeg får fire. Det bekymrer meg. Det er jo en karakter som kommer på vitnemålet. Jeg bekymrer meg ikke for fireren i naturfag. Den er jeg trygg på, den er rett. Men i engelsk så vet jeg at jeg er god nok for fem, jeg vet det. Jeg er over gjennomsnittet, nemlig. Jeg hater at alle de lette fagene avsluttes i år, jeg vil ha noen til neste år også, men neida.

Jeg har jo valgt dem da, men jeg vil at de obligatoriske skal være lette også.

Jeg er trøtt, men ikke trøttere enn noen av russen, som har overnattet utenfor skolen i natt. Teltene deres står der enda. De ser ganske trøtte ut der som har sovet der. De surrer rundt og gnir seg i øynene. Heh. Nesten som meg det.

Jeg leste i natt, mye og lenge. Jeg leste i en bok jeg ikke husker navnet på. Den er god, det vet jeg, men navnet har jeg glemt. Det ligger inne i hodet mitt, og jeg kjenner at det er så nært, så nært, men jeg klarer ikke å dra det frem. Jeg kan det, det vet jeg, men der det skal være/er så finner jeg bare et svart hull. Akurat som om noen har sprøytet svartmaling over ordet slik at jeg ikke ser hva som står der. Jeg kommer sikkert på det senere, når jeg ikke trenger det lengre. Da har hjernen min vasket vekk malingen, og de som utførte hærverket mot hjernen min er satt bak lås og slå, for en stund. De er utbryterkonger de. Jeg vedder på at de kommer seg ut på onsdag, i norsktimene.

hehey.Der gikk jo tredjeklassingene jo. Woot. Woot.

heh. Der kom jeg på noe. Jeg leste et sted en gang om"ordet" woot. Det var tydeligvis en del folk som trodde det var en retard fjortismåte å skrive what på. whoot? Og det var en lang avhandling om hvordan woot, er heiing, eller seiers rop. Tenk det du! Bare sånn til ettertanke....